Det er et lettet sinn som nå ligger på rom 256 på Scandic i
oljebyen Stavanger og lader opp til Nordsjørittet 2014.
Ukene har gått, ting har skjedd. Med pinsehelgen kom
sommerferien. Med sommerferien kom trua, trua på at det er mulig å gjøre det
helt store. Definisjonen på det helt store kan være så mangt. I
sommerferiesammenheng er det for noen å kapre den deiligste dama på beachen,
for andre er det kanskje å være den deiligste dama på beachen. Whatever, her er
det altså Nordsjørittet det dreier seg om. Terrengeliten mot landeveiseliten,
arbeidsmauren mot fiffen. Kall det hva du vil, kontrastene er mange, likhetene
enda flere.
Slaget om Nordsjøen, i vindkastene fra Egersund til Sandnes
skal kongen av sjøen krones. Et terrengsykkelritt så nært et landeveisritt det
er mulig å komme. Hva er det egentlig som venter junior og hans lagkamerater?
En løype skapt for fiffen, men utøves som arbeidsmauren. Hvor store er
sjansene? Hva er realistiske mål? Svarene får vi om få timer. Grubling vil ikke
gi noen svar. I uvissheten av realitetene dukker opptimismen opp. Så klart gjør
den det. Fiffen er regjerende mestre, arebismaurene er klare til å snu på det. Går man ett, to og tre år tilbake i tid er det Østerhus Ridley som har regjert på
tronen. Forventningene er gitt. De har
alt å tape, vi har alt å vinne.
Trua er der, i juniors verden er alt mulig..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar