Begynner med et bilde som er meget kledelig for sykkelsesongen 2013
 |
Vært mye sliten ... for sliten i de avgjørende øyeblikkene
|
Kan vel slå fast først som sist at senior oppnådde et par ting i løpet av 2013 sine 365 dager som junior aldri var i nærheten av. Norgesmester, pappa til lille Kristian, fått ja fra sin kjære Mari, norges beste i Sverige. Ja, er vel sikkert et par ting til også. Noen av tingene kunne jeg også tenkt meg, andre ting er det best utble.
Spoler tilbake til 2012 sin siste dag, nyttårsfeiring på Gran Can sammen med tørste 70-åringer. Sang og dans med pensjonister ikledd hatter og neser. Fikk også sykla litt innimellom all feiringen. Gode timer og hardøkter med stigende formkurve fordelt på 13 dager la grunnlaget for fortsettelsen.
Back in Oslo, rett inn i en særdeles lang oppoverbakke. Lidelser i tractus bare uker etter hjemkomst. Det var under en Vo2 maks test på NIH elendigheten oppsto. Dette førte til 4 meget lange måneder, med veldig alternativ trening. 4 måneder er lenge...
 |
Avbildet er vårens værste fiende, nemlig nevnte tractus...
|
Februar, mars og april ble måneder med mye rart. Flere timer og kilometer med dykkebriller og badeshorts enn sykkelsko og Helios-DBS trøye. Riktignok mange positiver å hente i bassenget, men tiden blir lang og sykkelmusklene tar seg en lengre ferie. Det mest nevneverdige fra denne perioden er nok kanskje Holmenkollmarsjen på ski. Kuldemareritt på start i Sørkedalen, senior innelåst på sannitærdass før start, hybelvert med magesjau etter 1 km, teamsjef Nesteby med løs mage like ved Tryvannstua (kostet sponsorbuffen livet). Mye doproblematikk her altså.
 |
Slet meg også gjennom birken på ski. henger på stavene til venstre i bildet
|
Mai måned, sesongstart! Hva kunne junior vente seg? Måneder med unntakstilstand, utallige stunder i bassenget, flerfoldige timer hos fysio tilbakelagt. Tilstanden disse månedene minnet definitivt mer om opptrening etter kneoperasjon enn noen perfekt sesongoppkjøring.
JH-rittet. Landevei, årets første. Tyfontilstander på Elverum, umulig å gjøre noe som helst i et landeveis med veldig blandet drops. Vi var igrunn de eneste som prøvde.
Helgøyatråkket. Gikk overaskende bra fra starten av. Rullgardin halvveis. Begredelig resultat
Montebellorittet- say no more...
 |
Sammentapet og klar til start
|
Smil og opptimisme på plass før start på Montebellorittet. Smilet ble fort skylt vekk i gjørmebadet på Konnerud. For Montebellorittet fornektet seg ikke i år heller, det er og blir et levende mare”ritt” for min del. Alt går galt på det rittet. Små positiver som var dratt med fra de to første rittene gikk rett i glemmeboka. Barriæren av en viss optimisme sprengt i fillebiter. For et ritt.... Prøver sikkert igjen i år også:)
Det var ikke bare sykkelresultatene som ga hodebry i mai måned. Eksaminering i matte 1000 på høgskolen sto også som et punkt på programmet denne vårmåneden. For et kaos.
Sommerferien ble innledet i Romeriksåsen sine skoger. Raumerrittet var oppført i kalenderen som et ritt hvor mulighetene til å prestere skulle være tilstede. Raumer er et ritt som skal utgjøre en bra match med mine kvaliteter. Raumer ble forsåvidt opptur etter en helsvart måned. 11. plass totalt og 2 i klassa. Til tross for ny kramperekord halvveis hangla jeg meg inn på høvlig vis.
Trans Østerdalen. Fullførte Helios DBS-dominansen med en fjerde plass totalt, bak tre lagkompiser som definitivt var bedre enn meg.
 |
Sliten etter tre harde dager
|
Seier i lagkonkuransen i 4 summit-race sammen med blant annet dissse tre.
Optimismen var mer tilstede etter endt juni måned.. Enkelte ok dager på sykkelen til tross for en håpløs vår. Kanskje var det likevel mulig for junior å få en grei sesong?
Juli måned. Ulike typer ritt ble syklet, med ulikt hell! Formpila stoppa nesten i juli. Føler egentlig jeg prøvde så godt jeg kunne. Mye trening, mye avslapping, en del ritt! Men grunnlaget var nok for dårlig...
Topprittet - burde sikra andre plass bak Knut E. Mekkehjelp av senior kvelden før får ta skylden for det, løs wire = bare pingleklinge fra 1-11 km. Endte vel som fjerdemann.
Molde Challenge - Her gikk det rett i dass! hang bra med teten ut fra start, var ganske lett med en tetgruppe på 10 mann når det nærmet seg første langestasjon. Dette ble dagens første og siste langestasjon. Kjedet røk bare et par km før vi kom dit. I baklomma hadde jeg en kjedelås av merket tayo, noe ræl jeg kjøpte på en sykkelbutikk jeg hverken før eller senere har besøkt (juniorfeil). Fikk rett og slett ikke kjedet sammen igjen. Løp i et ubeskrivelig møkkavær bort til langestasjonen. Milevis etter de andre. Ingen vits i å fortsette, hoppa i volvoen til pappa, ble kjørt rett hjem til Tynset. Sjelden har jeg vært så langt nede etter et sykkelritt. Fordømte hele Vestlandet på bilturen hjem.
Solan Gundersen. Revansjesugen etter opplegget dagen før. Alt for ivrig, dro de første kilometerne i et ufornuftig tempo jeg overhodet ikke var komfortabel med. Derfra og opp var det bare å tyne mest mulig ut av de usle kreftene som var igjen. Endte vel som nummer 5.
 |
"Fiskvik junior sprengte feltet, men mest seg selv" var overskrifta som møtte meg i Østlendingen mandag morgen.
|
Furusjøen rundt: neste års NM-løype. langt og slitsomt. Gikk greit i et par timer. Fornuften rådet, og det var eget tempo som gjaldt. Punkterte på vei ned fra fjellet, fornuften ble straks skjøvet til side. Ble for ivrig med ny slange i dekket. Kjørte meg selv rett i veggen. En ny kamp om å komme til mål. Nesten 5 timer på klokka før målseilet endelig dukket opp på Kvam.
 |
Finvær og fine stier får være det positive fra Furusjøen rundt
|
August
Grenserittet-årsbeste, men ikke bra nok. Toppformen som skulle være der var fortsatt på sommerferie. Ble vel beste nordmann mellom 20-24 år, ikke så mange nordmenn foran generelt. Men det hjelper ikke når det er svensk helaften som møter meg i mål på festningen i Halden.
 |
Ble ensom på ferden inn til Halden da teten ble for spreke 20 km før mål
|
Sykkelenern: Mistet teten i den lange bakken på over en mil, skulle kjøre de inn igjen i terrenget. Videre memorering er vel nesten ikke nødvendig. Her igjen ble det punkteringer i hopetall. Kjørte langt over emne så kun meg selv å takke for det. Men i et sånt ritt er det pallen som teller, så går ikke rundt å angrer på at jeg kjørte banos i terrenget. Bedre å prøve enn å sitte der med kølla i buret.
Cykelvasan: Senior norges beste! men svenskebank så det holdt. Jeg dingla vel inn rundt 30 plass eller noe. Samma om det er 10 000 bak så lenge det er 30 ryttere foran i mål.
Birken: blir nesten som å gjenta seg selv. Rittene i August skulle ta av som en månerakket, men liknet mer jaktbilen til bossen på æljjaktlaget Lars Andreas Kvisle. Og for de ikke har sett den, DEN er røten. Så og si samme plassering i Birken som i Vasan.
 |
Ansiktsutrykket sier sitt
|
NM på Geilo. Alle som leser dette vet hvordan det gikk. Til tross for at jeg selv hadde drita halve rittet og måtte bryte halvveis ble jo dette litt av en dag. Anders tok det jo hjem. Hele greia! Flaggtrøye, gullmedalje, blomster, heder og ære.
Fra sykkelrittene starter i mai og til det begynner å nærme seg eksamen ligger høydepunktene tett. Jakta fungerer som en glidende overgang fra sykkelsesong til høst. Alltid et dilemma hvor mye jakt man skal tillate seg før alvoret er helt over. Blir som regel alt for mye, men når sant skal sies er jeg usikker på hvor negativt det egentlig er. Hodet og bein har vært i sykkelmodus flere måneder i strekk. Hvor dumt kan det egentlig være å bytte ut langturene med noen jaktturer helt på tampen? Fylle hodet med positivitet og samle overskudd til å virkelig dra til med det som er på de siste bataljene.
Uansett hva som er fasiten på spørsmålet over velger jeg å tro at mitt valg er det beste for meg. Også i høst ble det mange fantastiske dager ute. Å være student kombinert med jeger er en undervurdert kombo!
 |
 |
For de som er i tvil om jakt er god trening. Fyll en sekk med gråstein, eventuelt heng kjæresten/samboern/kona på ryggen, gå noen timer og vurder selv.
|
En kjedelig beskjed avsluttet 2013. Den beste turkameraten av dem alle, Scott fikk påvist diabetes. Summen av plager og symptomer ble for mye for vår firbeinte venn. Nå har han fått fri, det er veldig greit å tenke på, men også merkelig. En kompis jeg har hatt mye kvalitetstid sammen med er borte. Men minnene er der, og det vil de alltid være.
 |
Siste rypa jeg og Scott fanget sammen i høst
|
 |
Fra høstens tur på Tjuvholdtlegeret
|
Bare å takke alle i sykkelsirkuset for i år. Jeg ser veldig fram mot et nytt år, og er allerede godt igang med forberedelsene til 2014-sesongen. Fra 2013 kan vi i teamet skryte på oss Norges beste maratonsyklist, samt verdens beste langerteam. Med Mari og Rita i spissen er det alltid i orden i sysakene. For de som kjenner oss gutta er det uvurderlig å ha med sånne som dem;)
Takk til alle som har bidratt i året som har gått!
Eirik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar