Påsketradisjoner..

Gliser om kapp med sola og rypesteggene rundt Børsjøsetra. Brukbart med beinstrekk på benken ute på tunet! Masse sjokolade, Helios vafler og kald Cola i sekken...

Jaja, påske får være påske og sykling får være sykling. Påske er den desidert fineste ferien i løpet av året synes nå jeg, og påske for meg er med ski på beina! Med årets strålende vær og fantastiske skiføre blir sykkelen stående i bua under årets påskeferie på Tynset.

Startet påska med å sette resten av Team Helios-DBS på plass under årets Eidsfjellrenn, gikk fra resten av feltet etter 1 km så da kaller jeg det overlegen seier og plankekjøring:) Etter dette har fjellskia vært benyttet som fremkomstmiddel. Søndag ble Storhøa i Alvdal Vestfjell besteget. I går var det klart for Høggia. Ferden startet fra Kvikneskogen og følget besto av jr, Lændis og meg. Vi brukte 6 timer på turen, en av disse brukte vi til å lade batterier og glykogenlagrene i sola på Låggia og ved Børsjøen. En fantomdag i fjellet med skyfri himmel, hvite vidder og blekkstille på toppen 1644 moh. Livet kan ikke bli særlig bedre.. Bilder beskriver mer enn ord, men en slik dag kan ikke beskrives med bilder, den må oppleves.. I dag var jeg og Marit en tur på Rødalshøa, været var nesten like bra, og forholdene like gode, ble en bonusrunde rundt om Sparsjøen og Bratthøa tilslutt...

Gutta krutt på toppen av Høggia

Som bildene viser, fantastiske forhold og "umulig" å bytte ut fjellskia med sykkel for min del, og for den som tror jeg ikke trener særlig om dagen. Prøv å gå inn på Høggia og tilbake på 5 timer effektiv gange og kjenn hvordan beina føles etterpå. Tør å påsta at det ikke er så mange som hadde holdt bakskia mi de drøye 600 høydemeterne fra Låggia og opp til toppen.... Langtur med sekk og tunge ski er fin kombinasjon av styrke og utholdenhet. Om du plusser på kjøringen ned igjen får man også litt balanse og koordinasjon... Ikke spesifikk sykkeltrening, men det er fortsatt lenge til jeg skal være i toppform på to hjul, og jeg samler både timer med grunntrening, overskudd og masse gode opplevelser. Så får jeg heller kompensere med et par ekstra hardøkter på sykkel etter påske. Ser ikke ut til å bli så mye sykling neste dagene heller:

Værmelding for Tynset fra yr.no:

Torsdag28. mars	Fredag29. mars	Lørdag30. mars	Søndag31. mars	Mandag1. april	Tirsdag2. april	Onsdag3. april	Torsdag4. april	Fredag5. april
-2°	-3°	-2°	-2°	-2°	-1°	-1°	0°	0°
0,6 mm nedbør i døgnet	0,1 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet	0 mm nedbør i døgnet

God påske og god tur, fjellet kaller!

Rødalshøa med søster Fisk

Anders

Paybacktime!!

Påsken med sine mange og herlige stunder er her. Posen med påskemarsipan er åpnet og Eidsfjellrennet 2013 er historie. Det oppsumerer igrunn første helg av påsken min. Det er vel ingen umiddelbar klarhethet på hvorfor paybacktime er overskriften på dette innlegget enn så lenge, men dersom jeg nevner at Brovold også var å finne på startstreken i dag begynner vel kanskje brikkene å falle på plass for de fleste :)

En annen gledelig nyhet etter dagens renn var at det ble firedobbelt Helios-DBS:) Storebror nummer 1, Doc BT nummer 2, undertegnede 3 og kaptein Nesteby 4. Selv med et lokalt startfelt er det vel ikke mange sykkellag som har alle sine ryttere øverst på resultatlista etter et skirenn. Storebror trakk altså det lengste strået av alle i dag. Kanskje ikke så rart ettersom han har brukt store deler av vinteren til å prikken inn den perfekte beach-kroppen. Og den innebærer jo store muskler, som igjen gir saftigere staking enn det vi andre har å by på. Men men, en flott dag! all ære til han.

 Uten å bli for kjepphøy(brent meg på det før) ble det hårfin seier i min favør i dag. Over Brovold vel å merke. Det var jo både deilig og ikke minst viktig med revansje etter Ringkollenrennet. Dagens løypeprofil må vel sies å passe meg ganske så bra. Lange og tidvis bratte stigninger etterfulgt av korte nedoverkjøringer. Det fører jo til at de virkelig lange stakepartiene uteblir. Og ingenting er jo bedre enn det. Hadde en plan om å måkke til alt jeg kunne fra start. Det gikk bra til ca 3 km, da var imidlertid syreverdiene så høye at det bare ble tull, noe som førte til fall i oppoverbakke....  Heldigvis var det en nedoverkjøring like over denne bakketoppen. Ekstremt viktig at denne kom akkuratt her. Hadde Brovold på pluss minus et minutt hele veien. Absolutt ingen comfortavstand. Steinhard jobbing i 30 km gjorde dagens skirenn til nok fantastisk økt. For se om det blir flere skirenn i år, vurderer et dumt påfunn jeg ikke skal røpe før jeg eventuelt har bestemt meg for noe. Men dumt er det ingen tvil om at det er.

Generelt sett har de siste ukene vært kjempepositive. Fått mange bekreftelser på at det fysiske begynner å nærme seg et ønskelig nivå. Nå gjelder det bare å overføre dette til pedalene. Kneet ser igjen ut til å spille på riktig lag. Har gjennomført en langtur ute, samt en intervall inne helt uten smerter. Ettersom det sansynligvis er en måned til første ritt og ytterligere en måned til jeg har håp om å prestere på to hjul, skal jeg ta tiden til hjelp for å prøve å unngå noen tilbakefall. Har mistet en måned med sykkeltrening nå, men hadde så mye sykling i beina før det at tror det skal gå fint dersom ting går som de skal nå.

God påske mine damer og herrer!

Eirik

Birken på ski

Noen dager siden Birken, men tett program, her kommer et tilbakeblikk..

Dagene før birken er alltid litt stress med skiprepping, paniske folk som ringer etter smøretips og kø ut av Oslo etter jobb fredag ettermiddag. Men ved skumringstid fredag ettermiddag var vi på plass på Hamar i vårt andre hjem hos Onkel Lars og Anne Lise, her er det alltid en oppredd seng...

Jr inntar horisontalstillinga på sofan med potetgull og farris, mens jeg stresser ned i kjelleren for å smøre skia, alt som vanlig. Jeg har vært på jobb hele dagen mens han har hatt fri. Forskjell på folk... Likevel er ikke et bytte noe tema, aldri verden om han får røre mine ski dagen før Birken.. Ingen trening på meg dagen før, men har hatt to lange turer og to intervaller før i uka, så prøver desperat å finne litt overskudd mellom alt kjas og mas...

Gliding ble utført dagen før, med værmelding som sier -15 på start er ikke det noen sak. Ski med fin slip, LF6 og FC7 pulver. Alle tips sier selvføgelig HF4 eller 6, men det er jo totalt bortkasta i innlandsklima med lav luftfuktighet og kulde, men noen skal jo prøve å tjene mest mulig penger på oss desperate birkebeinere. En av byens store sportsbutikker har jo for sikkerhets skyld anbefalt å blande to ulike typer kaldpulver, er jo bare en komedie, hvorfor gjøre det enkelt når man kan gjøre det veldig komplisert? Sjekker smøretipsene på ulike nettsider før jeg setter i gang med festevoksen. Egentlig ingen vits da jeg allerede har bestemt meg hva jeg skal smøre med, men "må" jo ha siste oppdatering fra løypa oppå fjellet. Tipsene sier kalde harde vokser, jeg holder meg til min vurdering og smører litt mykere voks. Idiotisk å slite opp Midtfjellet med glatte ski i 10 minus tenker jeg. Følger derfor planen om Rode Super Ekstra, Jr får et par ekstra lag siden han nok har lært skiteknikk og tyngdeoverføring av fatten. Det er meldt snøvær og altså minimal slitasje, så "cluet" er å smøre så tynt som mulig..

Etter skia er smørt, sekken pakka og den deilige lasagnen til Mari er inntatt er det bare å besøke Ole Lukkøye, klokka ringer 05.00. Oppe på start er det mildere enn antydet, men skia sitter som spiker så bare å forberede seg til start. Inn til start er det som alltid kaos når feltet åpner. 300 menn som tar rennafart og klenger seg sammen for å komme først gjennom en 2 meter bred sluse må jo være litt av et syn. Staver brekker som pinneved og folk bruker det de har av muskelkraft for å komme i første rekke, ordet galskap er vel sjelden mer dekkende. Startfeltet i eliteklassen er bedre enn noen gang så tempoet er deretter opp mot Skramstad, jeg må bare la teten gå og finne mitt eget tempo. Kommer i en fin gruppe over Dølfjellet og praktiserer øvelsen å ligge på bakskia resten av løpet. Stemningen langs løypa er strålende og med gode gamle Hjelmeset i min gruppe får vi mye ekstra heiarop på veien.

Farten er jevn og fin og etterhvert som kilometerene tilbakelegges blir gruppa mindre og mindre. Spesielt opp det beryktede Midtfjellet detter flere av lasset. Begynner etterhvert å ta igjen noen som har møtt den fryktede veggen. Mange "vanlige" langrennsløpere som er urutinert på slike distanser har åpnet som om det er en 15 km, og det går jo selvfølgelig at skogen. På flatene mot Sjusjøen passerer jeg også Martin Andersen, og kunne se på langt hold at han ikke hadde mye krutt igjen, verken i armer eller bein. Den følelsen kjenner jeg igjen, og det er ikke moro! Har hatt noen dueller mot han opp gjennom på sykkel og jeg har vel gått seirende ut hver gang:) men på ski har jeg stort sett blitt som statist å regne. De som kjenner Martin vet jo at han liker å slenge litt med kjeften, det fikk jeg erfare på sommerens Femundritt, derfor måtte jeg slenge en litt sarkastisk kommentar tilbake når vi suste forbi. Alltid moro for en amatørsyklist å slå langrennsløpere på deres "hjemmebane". 

Ved passering Sjujsjøen ligger vi ca nr 30 i rennet. Inn mot mål river krampene både i armer og bein, jeg må jeg slippe de 3-4 beste i pulja og ender tilslutt nr 38, 12 min bak vinner Anders Aukland. Og enda værre, 11 min bak Jørgen som har gått over på blanke ski. Vanvittig at det er mulig å stake de bakkene i 10 minus, snøvær og det tråe skiføret.

Alt i alt en fin tur med kanon ski og fin form. Beste Hedmarking over fjellet og desidert beste syklist. Med et skirenn tidligere i vinter og en del sykdom siste tiden, fikk jeg nok ut det jeg hadde inne denne dagen.

Etter en god og lang dusj var det retrett til Oslo. Her har vinteren fullt overtak enda og det har også blitt noen skiturer i dagene etter Birken. Søndag var det duket for tur opp til Frognerseteren for å heie fram en suveren Therese i 3-mila. En maktdemonstarsjon, men litt kjedelig for oss publikum! Etterpå gikk jeg og Jr en skitur, kroppen verket etter strabasene dagen før, men de flotte skiforholdene og tanker om påfyll på Kikut bar oss fram.

Mandag startet jeg sent på jobb og været viste seg fra en kald men flott side. Har ikke skøytet noe denne vinteren, men mulig var det inspirasjon fra Thereses fantomløp som gjorde at jeg tok i vei innover marka på skøyteski. Forholdene var maksimale selv om føret var trådt, så jeg "danset" innover marka, følte jeg selv i alle fall... Etter 1.5 tok jeg en sjokolade og vendte nesen hjemover. Så etter 2 timer, ved Sinober sa beina at nå er det nok skøyting for i dag! De siste 40 minuttene var en kamp mot stive lår og hofter, men jeg vant den den også, knepent. Innser jo at etter null timer skøyting i hele vinter var kanskje 2t og 45 min to dager etter Birken litt hissig, men du verden så moro det var, en stund....

Noen bilder fra siste dagenes turer, flotte skiforhold, og nå meldes det jo høytrykk til påska.. Når skal Anders virkelig finne fram sykkelen tru???:)

Kalde men fornøyde supportere på Frognerseteren for å heie fra Therese

 

Jr i ekstase og høy på sukker etter å ha klemt nedpå største sjokoladekakestykket som noen gang er solgt på Kikutstua

Sinober sportsstue en meget sen skumringstime..

På vei mot Lilloseter en grytidlig torsdag morgen i mars, førstemann i løypa i dag.

 

 


Anders

Birkebeinerrennet

Undertegnede i den nye Helios-DBS dressen til venstre i bildet

Da var birkebeinerrennet over for denne gang. 17 000 letta sjeler sitter nå hjemme i godstolen med ulike oppfattninger av dagens strabasser. Noen er glade, fornøyde og letta, mens andre er sure, missfornøyde og skulle så gjerne ha gjort ting annerledes. Slik vil det alltid være. Det er liksom noe spesielt med denne birken. Bare det at det tross alt er over 17000 startende gjør det jo spesielt i seg selv. Men det at disse 54 kilometrene betyr så utrolig mye for så mange synes jeg har en egen sjarm. Noen har dette som årets ene treningsmål, noen higer etter og ta det berykta merke, noen ser på det som en test for seg selv, kan jeg virkelig klare å gjennomføre dette? mens andre staker over på blanke ski i håp om å stikke av med hele greia. Jeg synes det er flott å se folk som virkelig brenner for noe, legger ned en innsats i håp om å klar et mål.

Litt usikker på hvilken kategori jeg skal plassere meg selv i, men i det store og det hele er det vel en del av en innsats for å nå mine mål. Det å gå skirenn gir meg unike treningsøkter gjennom vinteren som jeg både tror og håper blir verdifulle når sommeren er her. I tilleg er jeg jo konkuransemenneske av natur, og det gir seg da selv at jeg suynes det er kjempemoro og konkurere!

For de som lurer på om det var en prestasjon av Jørgen Aukland og stake seg inn til fjerde plass totalt... så ligger fasiten over

Som tidligere skrevet peker formkurven nå riktig vei etter en litt tyngre periode. Etter flere positive tegn i det siste ble onsdagens intervall en bekreftelse på at ting nå begynner å normalisere seg :) Det var også det jeg føler var betegnelsen for dagens renn. Ingen maksdag, men en helt ok dag hvor det er moro å gå renn og jeg får pressa kroppen det jeg kan.

Taktikken var enkel, gå så jevnt hardt som overhode mulig uten å fremprovosere en fundamentalsmell! Og det gikk forsovidt fint. Fikk tatt ut det jeg hadde inne i dag, og det holdt til tiden 3.13. Nesten et kvarter bak tiden fra i fjor, men det må nok føre ta skylden for. Sammenlignet med vinnertiden og tiden til broderen gjorde jeg et bedre renn i år enn i fjor. Formen følte jeg var bedre på samme tid i fjor, så når jeg da går bedre i år tolker jeg det som et bra tegn! Skia var kjempegode, så all credit til smøresjefen!

Nede i en liten bølgedal

Fra søndagens langtur. Makan til herlige dager i marka!!

Alle som driver med idrett vet at en idrettskarriere består av en uendelig lang kurve, med sine bølgetopper og bølgedaler. Prestasjoner og resultater vil alltid varriere i tråd med formen, som umulig kan holdes på topp 365 dager i året. Kunsten er å være på sine høyeste bølgetopper når det gjelder som aller mest. Og det er akkuratt her de aller beste skiller seg ut fra mengden.

Pr nå er jeg inne i en av disse bølgedalene. Har ikke fått trent som jeg vil på grunn av kneproblemene mine, og føler at kroppen er litt seig om dagen. Idretten er så utrolig enkel når det går bra, og desto vanskeligere når det ikke går så bra. Man blir liksom gående rundt og lure på, og tenke på hva som evetuelt er galt. Slik er ihvertfall jeg. Nå skal det sies at jeg føler pila begynner og snu og peke riktig vei igjen. Selv om formen er langt nede føler jeg nå at den stiger i takt med treningen, og da er det håp! Det har vært litt av problemet den siste måneden, at alt har føltes litt smådødt. Litt av forklaringen på dette tror jeg skyldes at alt av sykkeltrening har blitt byttet ut med skitrening. Og det kan fort ha blitt litt voldsomt. Har rett og slett bedre grunnlag for å trene mye på sykkel i forhold til på ski. Ski er jo også en bevegelsesform som lettere gir høy puls, og dermed større belastning ved samme treningsmengde over tid.

Når det gjelder kneet har jeg nå et lite håp om at ting begynner å ordne seg. Siden Malaga har jeg jevnlig vært hos fysioterapaut og utført diverse tøyninger og øvelser. Nå har jeg gjennomført en uke med rolige korte sykkeløkter uten tegn til smerte. Kommer til og fortsette progressivt denne uken med litt lengre turer. Kjennes dette også helt fint prøver jeg en hardøkt ute i neste uke.

Nå til helga skal jeg sammen med 17000 andre galinger gå om kapp fra Rena til Lillehammer. Det gleder jeg meg tilJ Selv om skirenn for min del blir mest for treningen sin skyld er det alltid morsomt å konkurere, og når det er snakk om birken blir det alltid noe spesielt.. Man blir jo litt revet med ettersom dette rennet betyr SÅ mye for SÅ mange.

 Gikk også skirenn i helga som var, nemlig Ringkollenløpet. I utganspunktet var jo tanken bak rennet  og få en god og artig økt, men da Brovold også skulle gå ble det jo straks mere alvor. Dette gjorde det hele særdeles mer intereseant. Etter hans sure nederlag i fjorårets Berserenn har undertegnede kanskje vært i overkant kjepphøy! Med andre ord, en god del prestisje som sto på spill før helga! Til og med så heldig at fredagens pokerbesøk Håkon og Sigurd også slengte seg med på skirenn. Så østerdalen satte altså sitt preg på rennet.

Vi ordnet skiene og alt før vi dro for å slippe å stresse med det. Med smøresjef Brovold i spissen. Den ferdigsmurte matpakka som skulle spises i bilen ble selvfølgelig igjen hjemme. Heldigvis hadde Håkon med litt ekstra. Matpakka hans besto av oppskjærte brødskiver uten smør, og en stabel av salami tråkka nederst i posen. Jaja, jeg fikk mat så skal kanskje ikke klage. I ”gjengjeld” skulle han få låne skihansker av meg. Da vi kommer frem oppdager jeg sjølsagt at jeg har tatt med 2 høyrehansker. Jaja, var 2 høyrehansker eller uten hansker som var mulighetene så da ble det selvfølgelig det første.

Over til alvoret og bort fra de vanlige komiske scenene. Ut fra løypeprofilen tydet alt på at det kom en seig bakke mot slutten. Taktikken min la seg defor selv. Være med Brovold frem til den bakken for og så knekke alt han eventuelt skulle ha av selvtillit på slutten. Ut fra start kom jeg helt håpløst ut. En eldre kar foran meg som absolutt skulle stille seg i første rekke var årsaken til det. Stressa som bare pokker for å komme meg opp til gruppe 2 med Brovold i før den dro. Pulje 1 med Børre Ness i spissen seg jevnt i fra. Akkuratt som det burde være. Merket med en gang at jeg hadde fantastisk dårlig glid i forhold til de andre, kunne det være sabotasje fra smøresjefen? Neida, et kikk bort på han bekreftet at han hadde like håpløs glid selv. Staket som en gal for å henge med på flata, spiste mere og mere snø for hvert tak. Ca midtveis kom en lang nedoverkjøring etterfulgt av et lett parti. Skjønte at syreverdiene i triceps fort kunne skape seriøse problemer utover nå.

Ikke mine bestevenner i helga!

Det stemte.... Det tok ikke lange stunden før armene var like stive som ct1 stavene. Brovold i landslagsdressen sin forsvant fort og brutalt. Prøvde så godt jeg kunne og samle meg. 1 mil til mål, det er jo ikke langt! Med 5 km igjen kom vi endelig til den seige bakken. Her forserte jeg løpere igjen og følte at trenden var mere oppadgående. Etter noen hundre meter skimter jeg igjen den røde landslagsdressen oppe i bakken. Deilig! Jeg gir gjernet, og håper at han ikke skal snu seg for og se at jeg kommer. Han snur seg etterhvert, og registrerer at mange hundre meters forsprang har blitt til hundre. Akkuratt idet jeg begynner og få det psykiske overtaket flater det ut mot mål igjen. Samme scenario som tidligere gjenntar seg og landslagsdressen siger ifra igjen. Skjønner at løpet er kjørt. Nederlaget er et faktum! Passerer målstreken mens jeg ser en gladgutt som smiler fra øre til øre over og ha vunnet. Ikke Børre Ness som vant rennet, men Brovold som slo meg. Jeg må bare ta nederlaget som en mann og gratulere så mye. Tross alt en 100 % fair duell jeg gikk tapende ut av. Til tross for tapet veldig moro. Jeg skal få min revansje, for prestisjen oss imellom henger høyt!!

Helgas overmann

Eirik

Plan G...

Kunne egentlig trykket kopier på bloggen fra sist søndag etter dagens tur i marka, forholdene og været var de samme, bare 10 grader kaldere. Bildet sier sitt...

Strøken dag, her ved Helgeren...

 

Etter Holmenkollmarsjen for en måneds tid sea la jeg en slagplan mot skibirken.. Formen var egentlig bra i forhold til forventningene med skulderoperasjon i høst som oppkjøring. Etter en høst bestående av kun sykling på rulle, var låra store som ballonger ved juletider og jeg hadde antageligvis hevdet meg bedre i banesykling enn i skiløypa. Det var tungt på ski i starten, men utover januar kjente jeg formen kom sigende. Så med tilfredsstillende resultat 12 min bak vinner Rønning i Holmenkollmrsjen tenkte jeg at med god trening en måned fram med Birken skulle dette bli maksimalt... Plan A ble lagt.

På vei innover Marka i dag, merk bekledning, buff rundt trynet i mars tyder på dårlig helse..

Den gikk i vasken allerede uka etter med en forkjølelse. Så jeg dro til Malaga med plan B klar, en uke mye sykling på Malaga etterfulgt av to uker mye hardtrening på ski og en ukes ro, så skulle formen være der. Planen holdt fire dager i sydligere strøk før spysjuka inntok hotellrom 1007, der ble jeg liggende i to dager med spurter mellom senga spybøtta og hyppige brekninger som eneste aktivitet. Plan B i vasken.. Ved ankomst Norge var plan C noen rolige dager for å komme seg, deretter 10 dagers skippertak, så en uke til å finne overskudd. Planen holdt en uke og 4 hardøkter ble utført, så våkna jeg tirsdag denne uka med noe som minnet mest om sement i brystet. Tenkte at det er vel litt belastet system, men 30 min ut på tirsdagens skitur ble det retrett etterfulgt av noen rolige dager, plan C i dass. Så ble det lagt nye planer for hver dag jeg våknet med slim og kolshoste. Nå er jeg på bedringens vei og har trent et par rolige langturer i helga. Plan G er nå å få et par dager med rolige turer etterfulgt av en hardøkt midt i uka, så får vi se hva som er status til helga.. Grunnlaget er godt og har egentlig trent brukbart med langturer sist måned, men hardtrening har det blitt litt marginalt med..

Dagens tur ble nok et par hakk lenger enn ventet, men forholdene var optimale, så klarte ikke snu. Her er bilde fra årets rast fra Gørja hytta. Eirik skulle egentlig være med, men ble litt forsinka i dag tidlig (les: justisen).

Dagens mål, Gørjahytta. Påskestemning og mye folk utenfor den gamle hytta.

Litt kø, men bolle ble det uansett...

Dagens moral er altså, ikke planlegg for langt frem i tid, skuffelsene blir mange. Og årets skisesong er en av de fineste jeg kan huske. Måtte det holde til påske (og egentlig etter det og for min del), med mitt sykkelgrunnlag er det nok ikke maiformen som blir sesongens høydepunkt uansett... Planen er gradvis økning i sykkelform utover sesongen med ultimatum i August, men så var det disse planene da.. 

Ble lang tur, her passerte jeg Sinober Sportsstue i flott ettermiddagssol på vei hjem..



 

Anders

Skigleden..

Stråler om kapp med sola..

En syklist sine betraktninger en tidlig søndag formiddag på vei gjennom Nordmarka..

Etter god form i Holmenkollmarsjen for en måneds tid siden kom det selvfølgelig en forkjølelse, fikk trent noen rolige sykkel- og skiturer, men hardøkter ble det ikke noe på et par uker. Forkjølelsen ble etterfulgt av en sykkelsamling på Malaga som ikke gikk helt som planlagt (les: Oppkastsyke, regnvær, tap i minigolf og feite turister). Må nok bare innse en gang for alle (noe jeg egentlig visste godt før jeg dro) at Syden er ikke min greie...
Derfor ble det lagt en slagplan på flyet på hjemturen. Det var tre uker til Birkebeinerrennet og jeg skulle legge ned et to ukers skippertak etterfulgt av en rolig uke, så skulle vel formen vende tilbake fra de dype daler? Vet omtrent hva jeg trenger å gjøre for å komme i form, resepten er en periode med mange harde økter, etterfulgt av hvile.. Da passet det perfekt at Nordmarka kunne by på påskestemning allerede i februar/mars. Allerede kvelden vi kom hjem lurte jeg meg ut en tur i Lillomarka. Jeg burde egentlig syklet mye på denne tiden av året, men det er vanskelig med skiforholdene vi opplever om dagen. Prøver å få til halvparten av hardøktene på to hjul, resten av treningen blir stort sett på ski. En ting er treningsutbytte, en annen ting er naturopplevelse og trivsel. I min verden kan ingen sykkeltur noen gang måle seg med en langtur klassisk under forhold jeg opplevde i går. Jeg er virkelig en av de nordmennene som er født med både ski på beina og staver i hendene.  Målene for skiturene opp gjennom årene har endret seg fra skistua til Grashavern rundt, Langsetra, Grønnfjell, Aumdalen rundt og Kikutstua... Men følelsen av frihet når man sklir innover skogen på ski har alltid vært den samme. Konkurranser, stress og blodslit er en ting. På dager som i går minnes man virkelig på hvorfor man driver på med dette her...
Når morgensola sa mårn i går startet jeg og Frode skituren fra Sognsvann. Klokka 08.00 på en søndag, galskap vil noen si, prøv å se selv vil jeg si. For de som er på sjekkern har jeg også hørt fra gode kilder at de beste damene i byen møter du en tidlig søndag formiddag i marka, ikke kl 03.00 på et utested nede i byen. Nå var verken jeg eller Frode på sjekkern, men for noen kan det være et tips å ta med seg;) Skiforeningen hadde som vanlig brukt de tidlige morgentimene til å preparere utallige kilometer løyper som ventet oss. Selvfølgelig var det noen morgenfugler ute før oss også denne dagen, men løypene lå fortsatt som trikkeskinner innover marka og badet seg i morgensola. Favorittføret fra morgenen med 5 minusgrader og perfekt universalklisterføre. Kilometerne gikk unna og vi passerte Kikutstua klokka 09.15, dette var imidlertid ikke dagen for den tradisjonelle Kikutbollen og retrett hjem. Vi fortsatt forbi Gørja og enda en runde innover de dype skoger. Her måtte vi blant annet forsere noen km på et smalt og klinkhardt scooterspor som virkelig satte balansen på prøve og fikk adrenalinet til å pumpe litt ekstra i nedoverbakkene. Alle som har prøvd å ploge i bratt nedoverbakke på isete og svingete scooterspor gjennom tett skog vet at det krever sin mann. Stavbrekk eller enda verre skuldre ut av ideal posisjon langt her ute er ikke optimalt på en slik dag. Tempoet var stort sett pent og pyntelig, selv om Frode i kjent stil testet både form, puls og konkurranseinstinkt i noen bakker... Etter cirka 2.30 time i løypa var vi tilbake på Gørjahytta, en varm kaffe og kringle i sola utenfor tømmerkoia var slett ikke feil.
Ferden gikk videre tilbake til Kikut der bollelukta møtte oss som en søt drøm over Bjørnsjøen, planen var raskeste vei tilbake til bilen og hjem å se mennenes 5-mil, men det fristet mer med enda mer skigåing. Det eneste som er bedre enn å gå langtur en slik dag, er jo å gå en enda lengre tur! Derfor måtte første halvtimen med Northug og co vike for en bonusrunde over Glåmene og rundt om Tryvann og Frognerseteren på vei hjem. Når jeg ankom bilen etter nærmere 5 timer ute i skogen var kroppen fornøyd, og vissheten om at jeg snart skulle ut igjen var en god tanke.. Og snart er det jo påske også!

Skihilsen Anders

PS: allerede i dag tidlig før ukens plikter kallet var jeg tilbake i de samme løypene. Skiforeningen hadde gjort samme gode jobb, og en knallhard intervalløkt i soloppgangen før jobb var en strålende start på dagen. 
Se bilder fra søndagens tur...

Frode er tørst etter en uke i Kina med litt for mye god mat og drikke. Ikke verst å være på Kikut kl 09.15 en søndag morgen!

Utsikt utover Bjørnsjøen fra Kikutstua. Fler som er tidlig oppe!

Drømmen

Påskevær tidlig i mars!

Slett ikke verst forhold over Glåmene på vei hjem