Sykkelsamling i Malaga -Et problem kommer sjeldent alene

FORNØYD: Storebror med smilet på plass før nederlaget i minigolf mot undertegnede

Nei, så definitivt ikke! Ordtket har til de grader sitt på det tørre etter en ukes ”samling” på Malaga. Jeg  var i utganspunktet spent på hele greia,  ettersom kneproblemer har hengt over meg den siste tiden. Turen var uansett betalt, så jeg bestemte jeg derfor for å reise ned å gi det en sjanse. Plan B med alternative muligheter lå pakket i kofferten dersom ting skulle gå som fryktet.

Og det gjorde det.... 2 timer ut på dag 1 begynte luggingen å melde seg på utsiden av kneet. Skjønte med en gang at dette kom til å bli håpløst, så trillet bare skuffet hjemover. I løpet av timen det tok å komme seg hjem var smerten doblet med tja, ca 3 eller 4 ganger. Satt derfor sykkelen bort først som sist. Kjedelig, men sant. Da var det bare for meg å finne fram den nevnte plan B som inneholdt joggesko, løpetights, badehette og dykkebriller.

En halvtimes løpetur unna hotellet vi bodde på i Torremolinos lå noe som het ”Olympic park Torremolinos”. Et knallbra anlegg med både svømmebassenger, treningsstudioer og det meste en kan tenke seg av innedørs aktiviteter. Etter råd fra lege og fysioterapaut var jeg redd for å legge ned for mange timer løping, ettersom det også er såpass stor belastning på kroppen. Derfor var det badehetta og dykkebrillene som var mest i bruk. 

 Et lite problem som fort dukket opp var jo at jeg

søren ikke klarte å svømme bryst på vanlig måte. Bøyen i kneet ble så stor når jeg kjørte brystbevegelsen at det gjorde jo også vondt. Jeg svømte derfor rundt i 5-10 timer den forrige uken med en fot helt strak!  Det går ikke fort, og ser latterlig dumt ut. Måtte derfor oppholde meg i feltet ”slow swim” Men men, trening ble det. Det har også blitt noe krål, men det blir for slitsomt i lengden.

På dag 3 tenkte jeg å få kjørt en hardøkt. Eneste muligheten jeg kom på i farta  var jo da svømming med en strak fot. Det frista egentlig ikke så mye så, stakk hode innom treningssenteret for å se etter noen ideer. Fikk til slutt øye på en ting som kunne være en mulighet, nemlig elipsemaskina. Vurderte en stund frem og tilbake elipsemaskin...svømme med en strak fot... nei, så ble det elipsemaskina. Da var det altså klart for en times intervaller på det som må være definisjoenen på et mosjonsaparat for eldre. Gjennomførte 2x30 minutter på i3, og uttrykkene til de som passerte apparatet underveis var ikke til å ta feil av. De hadde seriøse problemer med å holde gliset og ikke minst latteren tilbake. Aiaiai, glad jeg var på et fremmed sted her i verden og ikke hjemme i kjente omgivelser. For det kan umulig ha sett bra ut. Men jeg fikk kjørt en bra intervall så var meget godt fornøyd med valget jeg gjorde. Ubeskrivelig stølhet i hofter og midtparti dukket momentant opp, men det får man bare leve med.

NY TRENINGSKOMPIS:Elipsemaskina stiller nok langt bak i køen dersom andre bevegelsesformer lar seg gjøre.

På dette tidspunktet av uka så ting etter forholdene lyst ut. Jeg hadde en del alternative aktiviteter jeg kunne utføre, i  tillegg til en god hardøkt, og kroppen kjentes også ut til å spille på lag etter en litt tyngre periode. Men så gikk det ikke mange timene før intens sykdom skulle snu opp ned på dette inntrykket. Spysjuke meldte sin adkomst, med de ulemper det fører med seg. Og det er noen av dem! Når hver eneste smule som konsumeres kommer i retur innen kort tid, ja da blir det liksom håpløst. Ufattelig hvor dårlig form jeg var, faberfantasiene  på natta var tatt til en annen verden i forhold til tidligere. Kroppen verket og hodet tikket som en klokke.Påfølgende morgen våknet jeg, med det vi på sykkelspråket kaller ekstremt trang hjelm. Skikkelig skallebank rett og slett, slik blir det jo når man ikke klarer og holde på noe næring. Prøvde å tyne meg ned i frokostsalen, men kom ikke lenger enn til heisen før jeg måtte snu og sette kursen for senga igjen. Her ble jeg liggende hele dagen, først på kvelden kom jeg over kneika og fikk noe næring til å henge i kroppen. Sykdom som dette går fort over igjen, men du verden og kjett det er når det står på.

Følte meg litt smådårlig form resten av uka også. Naturlig etter en sånn runde, så det var ikke å få gjort noe med. Sykdommen satte en effektiv stopper for at det aldri ble noen runde 2 på elipsemaskina. Dessverre for meg, og dessverre for de på treningssenteret som ønsket seg det synet igjen.

For at overskriften skal føle seg velplassert skal jeg gi en kort oppsumering på et par ting som gikk galt.

1.       Kneet gikk egne veier, dette førte til tilnærmet lik 0 sykkelturer.

2.       Plan B gikk stort sett i vasken ettersom sykdom spilte den største rollen denne uken.

3.       Storebror Anders, som også var med på turen fikk samme runde med sykdom, noe som satte sitt preg på stemningen samt hans oppfattelse av turen

4.       Posen med tax-free sjokoalde som Storebror Anders hadde ansvaret for ligger igjen på bagasjehylla i flyet til Norwegian

5.       Ettersom nrk ikke har rettigheter til å sende langrenn over nett til utlandet, endte vi opp med å streame ski-vm på ipad fra svt. Kan melde om at Jann Post og Torgeir Bjørn gjør en langt bedre jobb hørt med norske ører. En mager trøst var latteren et par av de svenske uttrykkene skapte. F.eks ”henge for og få sug over toppen” eller ”Gå jevnt hardt for å grille de norske”.

Ja, listen er så altfor lang! Men for og nevne det som er positivt, så er Knut Erik nå og sykler Andalucia Bike race litt lenger inn i landet. Han fikk trent bra i løpet av uken på Malaga og viser nå lovende takter i 6-dagersrittet.

ALTERNATIV MORO: Anders storkoser seg med alternativ moro, nærmere bestemt stepmaskin.

Eirik