Birken og over og ut for en stund..

Jada, birken er for lengst over, men høsten er fullstappa så jeg har ikke fått skrevet noe om det før nå. Birken, årets store fest for norsk sykkelsport. Folk klager på lite terreng og mye kjedelig grusvei, men de samme folka er på start og har toppa formen maksimalt, år etter år… Det produseres store mengder adrenalin på fjellet mellom Rena og Lillehammer denne lørdagen i august! Jeg synes det er et morsomt ritt og makan til stemning langs løypa opplever man ikke ellers i Norge.. Et fryktet startfelt i årets Birkebeiner med mange stjerner, både internasjonale helter og en haug med sterke landeveissyklister i tillegg til den norske eliten. Hadde en plan om å klinke til opp den lange bakken fra start, kanskje ville ikke feltet frykte unge Fiskvik og la han gå i front?:) Starten gikk og jeg satt lett med oppover bakkene mot Skramstad. Tanker om spurtpris, ledelse og det som mer er begynte å svirre og med noen km igjen til toppen klarte jeg ikke holde igjen mer, giret opp på tyngre gir og tråkka det jeg klarte for å komme i fra. "Klinket" til både en, to og tre ganger, med samme resultat hver gang, først en liten luke, så kjørt inn av ulvene bak, måtte bare innse at det var håpløst. Landeveislagene satt i feltet og tauet og jeg satt 50 meter foran med så mye melkesyre at det boblet ut av øra. Tror noen rista på hodet av denna tullingen som drev å lekte apekatt i front. Måtte bare innse at jeg rett og slett ikke var god nok til å komme ifra.  Når vi faktisk nærmet oss Skramstad og spurten faktisk starta, var jeg var lettere sagt sjanseløs.. Ned mot Djuposet lønner det seg å sitte langt framme, men Anders, ja han satt langt bak. Likevel kjørte jeg meg opp et par plasser ned bakken og satt med teten inn i det beryktede gåpartiet. I første bakken hoppa jeg av og sprang det jeg kunne, litt kork men jeg avanserte oppover i feltet og var meget tilfreds med egen plassering når jeg hoppet på sykkelen igjen. Men SÅ, tempoet økte dramatisk oppover stien, jeg sykla det jeg var kar om, men de foran sykla enda fortere. Skimtet at Mr. Manengen i front med norgestrøya kjørte fra alle mann alle. Pulsen var på maks og jeg måtte innse at teten glapp. Kommer ut på grusen sammen med en del andre, ser så framover, teten er innen rekkevidde, men bak den og foran oss skimter jeg en lang, tynn, hengslete lagkompis. Det er Eirik, ser på lang avstand at han er stiv som en tømmerstokk, og i det vi nærmer oss han brøler jeg ut "gir opp og sett opp farta Eirik!". Han klarer å akselerere akkurat såpass at han lurer seg med halen av gruppa…

Vi ruller videre, og en lei følelse kommer snikende hos meg, jeg synes tydelig hjulet gir litt etter i svingene, jeg husker nå at jeg syntes bakdekket hadde litt lite luft i terrengpartiet. Jeg ser ned, hmmm.. er det ikke litt lite luft der?? Ser framover, nei helsikke heller, det er nok innbilning, ser ned igjen, hører Joakim spør om jeg har punka.. Og visst faen har jeg, sigepunktering, stopper og prøver en smått desperat hurtigløsning med å fyre inn en patron å sette meg på sykkelen igjen, dette går fort så henger meg på neste gruppe som kommer bak. Men etter to km er det same møkka igjen, må skifte slange. Birken 2012 er i realiteten over.. Holder det gående litt til, gidder ikke stå alene i skauen å skifte slange så skal finne et passende sted, over en kul sitter en gjeng med campingbord, stoler, pils og boomblaster, her var stemningen fin. Får rett så trivelig selskap under arbeidet med mange "vettuge" tips og kommentarer. Langt om lenge slenger jeg meg på sykkelen igjen (tenker på Rune Høydal som mener man skifter slange på litt over et minutt og må bare glise....). Sykler meg opp til en gruppe og blir med disse inn.

Etter birken var sesongen over for min del. Mulighetene for ritt er mange utover høsten, men fokuset er et annet sted.. Er over gjennomsnittet ivrig jeger så sov i bilen oppå Birkebeinerveien natta etter birken, opp klokka 04 klar for å skyte storbukk. De to siste ukene etter har det blitt mange lange turer i fjellet. Treningseffekten av turer i fjellet med børse og sekk tror jeg har bidratt mye til der jeg er i dag. Vil tro mange av mine konkurrenter skulle fått trøbbel med å henge med meg en dag i fjellet, skulle nok ønske dette var en OL gren, da skulle jeg nok satset… En rein har det også blitt til nå, men jeg har flere kort igjen..

Treninga etter Birken har blitt noen sykkelturer når jeg har lyst og tid, samt mange timer labbing på jakt, altså er nok formen brukbart bevart. Holder det gående utover en god stund og trener fordi det er gøy, dessuten er det finere med stitur i marka en høstkveld i september enn løpetur på glattisen i stappmørket i november… Men pulsklokke og intervaller er ikke noe tema om dagen...

Derimot ser jeg allerede framover mot neste år og planleggingen er i gang, den som venter få se hva som skjer..

Ha en fortsatt magisk aften. 

Anders

Evaluering av sesongen

Vet nesten ikke hvor jeg skal starte, men føler det blir naturlig og først og fremst trekke frem sesongens målsetninger. 5 målsetninger ble etterhvert til 3 ettersom skaden jeg hadde i Juni satte stopper for Trans Østerdalen, og etapperittet i Finnmark ikke ble arrangert grunnet liten deltakelse. De 3 jeg da sto igjen med var topp 15 plassering i et av de store grusrittene, check :) 14 i Grenserittet og 15 i Vasan. Seier 4 summit race "check" Første rittet etter skaden skaden, så var ikke i stand til å delta på egen hånd, men vant lagkonkuransen som en del av "team Spinnvill". Den siste av de tre var da pallplass i klassa i birken, negativ... det ville seg ikke helt ned balletbakken.

Starten på årets sesong var helt begredelig. Absolutt ingenting stemte, følte meg helt råtten og tappet for energi. Misstenker at et eller annet lusket i kroppen. Helgøya, Montebello, Terningen.... ritt jeg aller helst vil glemme. Grublet mye, og "lette i mørket" etter hva som var galt. Fant ingen svar... Etter råd fra Tor Halvor tok jeg en ukes fri for å prøve å finne overskudd. Etter friuken skulle formen testes Aursunden rundt. Var så ivrig etter å teste at jeg fikk en luke på 100 meter før vi hadde sykla 500. Jeg fikk seieren i rittet etter et støt i en bakke mot slutten. Knut E kunne nok ha snytt meg for den skalpen om han ville det ;) Vanskelig å måle seg så mye med såpass tynt startfelt. Men det kjentes definitivt bedre ut enn tidligere.

Nc i Montebello, håpløse greier..

 Så kom skaden, et stort skjær i sjøen. Det uønskede møte med sirkelsaga gjorde resten av sesongen svært  usikker. Det var vanskelig å si hvor lang tid dette ville ta. Men! alt gikk altså helt utrolig fort, og det tok ikke mer enn en måneds tid før jeg deltok på lagkonkuransen 4 summit :) og der ble det altså seier, like fint var det å kjenne at kroppen endelig responderte på en ønskelig måte. Det til tross for en dårlig treningsmåned. Første uke etter skaden hadde jeg ikke annet valg enn å holde meg helt i ro, deretter gikk både mengden og kvaliteten riktig vei. Begynte etterhvert med hardøkter på rulla, og lange fjellturer med sekk og hånda plassert i fatle. Slik gikk det i nesten to uker før jeg kunne begynne å løpe normalt igjen. Da ble det fort et par sure æljhufsintervaller, noe som førte til effektiv progresjon. De to siste ukene før summit fikk jeg trent 30 timer på 12 dager, hvorav den siste uka var mye ute på sykkelen igjen.

Sykkelen parkert :(

Fra 4 summit til sesongslutt har ting gått bare bedre og bedre, med unntak av en bitteliten "down" på slutten igjen. Fra 4 summit den 30. Juni til birken den 25.August har jeg kjørt 13 ritt. Kanskje litt i overkant vil mange tenke, men lysten til å kjøre ritt var så vannvittig tilstede. Føler alikevel dette slo veldig bra ut, og at toppformen kom akkuratt som bestilt til klassikerne i August.

Helga etter summit var det dobbelthelg i Trysil. Den åpnet på best mulig måte med seier i Topprittet

Dagen etter gikk det rett vest, og underoverskriften i Østlendingen var "trøbbel for Fiskvik-brødrene". Lillebror knakk giret og storebror knakk ramma.... komikveld. Men tross alt en bra og verdifull helg. Helga etter var det nc i Molde lørdag og Solan Gundersen søndag. Vannvittig hardt og brutalt ritt lørdag!! kom inn på en 17.plass, noe jeg følte var helt greit i øyeblikket. Solan G dagen derpå var derimot håpløst. Pinnstive bein fra start til mål, og følte jeg underpresterte så til de grader.

Så kom oppturene på løpende bånn :) 2 plass i Moratråkket helga etter, bare slått av en lagkompis som kjenner den løypa bedre enn bukselomma si. Steffan kjørte fra meg litt på slutten og kom noen sekunder før meg i mål, uansett var formen bedre enn tidligere. Deretter ble det seier i Egeberrittet i midtuka, seier i Femundrittet påfølgende Lørdag og seier i Olsokkrittet den samme Søndagen :)

Målgang i Femund, sliten etter 50 km "tempo"

På hjul med gode gamle Beitemyren i Molde

Så var August der. Sesongens viktigste måned og formen var bedre enn noen gang. Har allerede nevnt i innledningen hvordan det gikk. En kjempe god dag på Grenserittet som endte med en 14.plass, og en enda bedre dag på Cykelvasan som endte med en 15.plass. Formen var helt formidabel, og med en bedre fisnish innabords hadde resultatene betalt seg enda mer. De to siste ukene av sesongen mistet jeg som sagt litt av punchen. Både på birken og kongerittet helga før var det råeste trøkket litt fraværende. Som jeg skrev i innledningen hadde jeg for lite å stille opp med ned ballettbakken på birken. Kunne tatt en 11 plass totalt og en 3.plass i klassa, noe jeg forsovidt hadde vært veldig fornøyd med! men ved å komme sist i pulja ble det hverken pall eller topp 15. i tillegg til disse 3 store rittene kjørte jeg altså kongerittet helga før birken. Litt samme som birken, litt dauere i beina enn tidligere. Anders vant etter at han og Carl Fredrik kom ifra underveis. Jeg kom inn med de neste, men tapte spurten om 3.plassen. Uansett en bra dag for fiskvikgutta med 1 og 5.

Helt fremme i Cykelvasan. Dette var nok min beste dag på sykkelen.

Pallplass på Grenserittet, sammen med Vasan årets høydepunkt

Litt tyngre dag i birken, og egenskapene ned balletbakken var for dårlig

To ivrige Fiskviker i tet på Kongerittet

Når jeg da skal trekke en konklusjon, sier jeg meg til slutt fornøyd med årets sesong. Et par av målene ble nådd, og noen uteble. Tidvis fryktelig varierende resultater, og det er på ingen som helst måte bra. Men viktigst av alt har jeg bevist ovenfor meg selv at maxpotensialet er bra, og det er det som er viktigst. Så kanskje stabiliteten kommer litt med årene.

Mitt første år på Hedmark terrengsykkel har vært helt supert. Vi har vist mange ganger i løpet av året at vi er norges beste marathon-lag, og det å være en del av det er selvfølgelig veldig kult. Vi er en utrolig sammensveisa gjeng som hjelper hverandre som best vi kan. Det er flere der som har mye erfaring, og mye å lære bort. Kanskje ikke så rart ettersom fler av dem har sykla siden før jeg var påtenkt. Selv om laget tidvis har vært veldig skadepreget har vi kapret flere store plasseringer, med pallplasser på Grenserittet og Raumern som høydepunkter. I tillegg har vi pallplasser i nc, samt seiere i mange ander ritt.

Diamant og Alvdal Tynset sport har også vært enorme støttespiller. Den utrolige servicen jeg har fått er det bare og ta av seg hatten for. Espen Wethe og Leif Elliassen i Grevig har vært svært behjelpelig og hjulpet meg med hva det måtte være av utstyr. Hjelpen har også vært svært rask og effektiv. Det samme må jeg si om G-sporten på Tynset. Utrolig god hjelp og få når det måtte være. Spesielt Trond Trondsen og Håvar Moen har fikset det ene og det andre. Alt fra og hente deler på posten til å jobbe sene kvelder. Utrolig takknemlig, uten ustyr som fungerer opptimalt sier det seg selv at dette er håpløst.

Inneværende sesong har jeg hatt både sykkelavtale og avtaler gjennom teamet som gjør at sykkelsatsingen ikke har kostet meg ukristelig mye. Det har selvfølgleig vært tipp topp. Ser allerede frem mot neste år, og har mange ting på lista jeg må forbedre. Føler jeg har mye å gå på som syklist, og jeg har absolutt lyst til å få ut dette. Derfor har jeg lyst til å satse enda mer dersom muligheten er der. Har begynt på 100 % studier i Oslo, men dersom det ordner seg økonisk er det en mulighet for å kutte litt ned på studiemengden.

Vil takke alle som har tatt del i den, for en fantastisk fin sesong :)

Eirik