På ca 3 ukers tid har jeg nå gått steg for steg fra å sitte inne i stolen med gips til og tilbringe kvalitetstid på diamanten ute i sommervarmen. Jeg har gjennom denne perioden hatt tett oppfølging av Brovolden, som er hjemme på ferie uten og ha alt for mye fornuftig og finne på! Fra og komme med ferske waagans-wienerbrød til og være med ut i regnet å jogge, og til slutt være med og sykle. Denne tette kontakten, kombinert med fremgangen i forhold til hånda, har ført til at vi har meldt på et summitteam til helga. Når det gjelder ting som omhandler dette "team spinnvill" velger jeg å holde korta meget tett til brystet. Er det noe som derimot er sikkert, er det at jeg skal konkurere igjen, flere uker før først antatt :)
Når det gjelder formen har vel den sett sine bedre dager. Ble dessverre en del dager uten trening denne perioden. Først og fremst fordi jeg måtte ta det rolig en uke, og deretter fordi jeg ble sjuk. Men sånn er det, ting har gått veldig fort og jeg er glad for det. Må vente litt før jeg kan sykle i terrenget, så det er på veien kilometerne blir lagt ned nå i starten.
Fikk gjennom Trans Østerdalen prøvd og være langer/servicepersonell på heltid. Gud bedre meg for en jobb! Alt for mye og holde styr på etter min mening, så jeg fikk virkelig føle på hvor viktig og god jobb langerne våre gjør. Så langerfruer og annet servicepersonell på Hedmark Terrengsykkel, dere er tipp topp:) Evig takknemlig...
Ellers er det moro og se at Joakim er tilbake på sykkelen igjen. Seier i andre ritt er igrunn veldig imponerende! Knut Erik stakk til slutt av med seieren i Trans Østerdalen. Sterkt etter drøye 4 mil for seg selv. Må en skikkelig vinnerskalle samt masse watt, o2 og hele pakka til for og klare det. Veldig synd, neste så jeg ikke skjønner at det skal være mulig... men vi har fått enda et navn til på skadelista : ( Johannes ute med kragebeinsbrudd! huff og huff, dette må da ta slutt
Synes også det var veldig moro at treningskamerat Fido gjorde en så fin figur i Trans Østerdalen. Fint og se at timer med arbeid betaler seg.
Eirik
mandag 25. juni 2012
lørdag 23. juni 2012
Duellen i de dype skoger..
Mens junior benyttet lørdagen på bilcross og pølsespising og de fleste startet ferien med utepils og slaraffelliv startet jeg med Knapperrittet i Nord-Odalen. 42 km hovedsakelig på grus og kjerrevei i Hedmarkens dype skoger. Joakim og Kjell Arild fra teamet var også på start og med evigunge Kjell Karlsen og Lars Ove Thoresen i feltet var det klart at det ville bli en duell mellom Hedmark Terrengsykkel og Team Hard Rocx.
Etter en rolig start klinte Kjell K til inn i bakken og resten av feltet var straks borte. Bakken var lang og bratt, men jeg kom meg med opp selv om pulsen var langt utenfor komfortsonen i de bratteste partiene, det er bare å innse at de fysiske lovene medfører at mine 80 kg er litt vel tungt når det blir bratt. Men i det vi kom over toppen satt jeg lett med videre både gjennom skog og på grus. Det var litt støting fra alle underveis og det var tydelig litt prestisje mellom lagene. Likevell kom ingen i fra og eneste å nevne er at Kjell Arild kilte fast kjedet og datt av lasset 15 km før mål. Da var vi to mot to:) Det var lett parti mot mål og endte i massespurt. Mr. Vika ledet ann med masse watt i pedalene inn mot målstreken, så verken jeg eller Hard Rocx gutta kom forbi i den litt stressende avslutninga med mye svinger og hit og dit. Hadde god fart og planer om å passere gamlefar Karlsen før målstreken, men han kjørte en taktisk manøver og stengte meg inn mot gjerdet, så den gang ei, du er en gammel luring Kjell :) Det viktigste var likevel at Hedmark Terrengsykkel stakk av med seieren, selv om jeg selv satt igjen med svarte per og 4. plassen 1.8 sek bak vinner Joakim. Kjell Arild holdt selvfølgelig koken inn mot mål og kom inn nummer 5. Kult ritt med en varierende løype og mye fart.
Resten av dagen ble benyttet til å bligjøre servicedame Mari så både Skarnesdager med popcorn og karuseller og 3. div kamp med Alvdal IL på Vormsund ble besøkt på vei hjem til Oslo.
Anders
Etter en rolig start klinte Kjell K til inn i bakken og resten av feltet var straks borte. Bakken var lang og bratt, men jeg kom meg med opp selv om pulsen var langt utenfor komfortsonen i de bratteste partiene, det er bare å innse at de fysiske lovene medfører at mine 80 kg er litt vel tungt når det blir bratt. Men i det vi kom over toppen satt jeg lett med videre både gjennom skog og på grus. Det var litt støting fra alle underveis og det var tydelig litt prestisje mellom lagene. Likevell kom ingen i fra og eneste å nevne er at Kjell Arild kilte fast kjedet og datt av lasset 15 km før mål. Da var vi to mot to:) Det var lett parti mot mål og endte i massespurt. Mr. Vika ledet ann med masse watt i pedalene inn mot målstreken, så verken jeg eller Hard Rocx gutta kom forbi i den litt stressende avslutninga med mye svinger og hit og dit. Hadde god fart og planer om å passere gamlefar Karlsen før målstreken, men han kjørte en taktisk manøver og stengte meg inn mot gjerdet, så den gang ei, du er en gammel luring Kjell :) Det viktigste var likevel at Hedmark Terrengsykkel stakk av med seieren, selv om jeg selv satt igjen med svarte per og 4. plassen 1.8 sek bak vinner Joakim. Kjell Arild holdt selvfølgelig koken inn mot mål og kom inn nummer 5. Kult ritt med en varierende løype og mye fart.
Resten av dagen ble benyttet til å bligjøre servicedame Mari så både Skarnesdager med popcorn og karuseller og 3. div kamp med Alvdal IL på Vormsund ble besøkt på vei hjem til Oslo.
Anders
mandag 18. juni 2012
Trans Østerdalen - en oppsummering
Satte torsdag kursen mot kjente trakter i Østerdalen for å sykle årets nykommer på rittfronten Trans Østerdalen. Tre dager og drøye 300 kilometer skulle gjøres unna i løpet av helga. Var til "Basse" på Sportn på Tynset å gjorde siste finpuss på sykkelen fredag morgen og var klar til start i Tynset sentrum kl 14. En kort førsteetappe på ca 55 km rundt om Sparsjøen-Savalen. En løype jeg kjenner godt, og jeg og Knut Erik hadde lagt noen planer for hvordan vi skulle angripe dagen og lage litt sprell. Med sluggere som Granberg, Lien, Fredheim samt ringreven Tor Halvor på plass ville det bli et kjør.
Det ble tråkket hardt hele dag en og jeg og Knut Erik la inn flere smårykk og støt underveis uten å komme fra resten. Ut fra kjærlighetsstien hadde vi fortsatt med oss Tor Halvor og Lars Granbeg. På hjemmebane tok iveren overhånd og jeg klinte til 1 km før mål, det gikk bra en stund og jeg fikk en god luke.... Snudde meg og tenkte dette var da for lett, amatører. Holdt farta bra selv om melkesyra kom krypende som en klapperslange, snur meg igjen, men rekker ikke en gang snu hode helt rundt før jeg ser en mørk skygge i øyekroken, Granberg kommer som skutt ut av den kraftigste kanonen på The Black Pearl, jeg reiser meg opp men bare for å kjenne at dette tempoet klarer jeg ikke å følge. Må slukøret sette meg ned og vente på Knut som kommer halsende noen meter bak. Ingen Cavendish i spurten han heller så vi sykler sammen og jeg kommer over mål rett før han som andre mann 7 sekunder bak vinneren. Tor Halvor ble nummer fire så tre mann på hjemmebane og alle ble lurt trill rundt av en vestlending. Flaut og ydmykende, ingen gul trøye og vi er plutselig i bakleksa og i angrepsposisjon til dag 2.
Kvelden og morgen etterpå kan kort oppsummeres med hamburger, cola, sykkelvask og sofaliv. Klar til ny start morgenen etter. Det regner og gradestokken viser 7 grader.. Man skjønner at man er på fjellet når speaker Bronken oppsummerte før start med at "det er meldt nedbør store deler av dagen og frisk bris fra sør rett i fleisen hele veien, men det er meldt varmegrader hele veien så nedbøren kommer som regn selv om har vært minusgrader i natt". Og han fikk rett, motvind, regn, snøfonner og smeltevann var blandt dagens utfordringer. Over Fonnåsfjellet var jeg klar over at Dr. Bjørnstad ville sette inn ett rykk, men det hjelper lite at hodet er med når beina ikke klarer å holde følge. Med Lien og Lierhagen foran i et et tidlig brudd visste jeg at sammenlagttoget i rittet går ned Rendalen og jeg MÅ henge med over Fonnåsfjellet for å være med der. Melkesyrenivået i låra stiger til en høyere nivå enn toppen av Eifeltårnet på intensitetsskalaen og på den bratte, steinete veien enser jeg at Tor H har fått en luke i front til Knut som deretter har fått en luke til Lars, jeg sitter på bakhjulet hans og bak meg er alle andre kjørt av lasset. Forventet hardkjør fra Bjørnstad, men ikke av et slikt kaliber, hvordan kunne mannen som tøyet kramper etter en halvtime på dag stå og tråkke som om han har fanden i ræva i dag. De gamle er fortsatt eldst og han må ha inntatt noe lurium (som Steffan vill ha sagt) til frokosten. Jeg tenker mot toppen av helvetesbakken at om Lars nå øker farta over siste kulen har jeg et kjempeproblem, og slik gikk det selvfølgelig. Etter langt om lenge kom vi oss over og ned i Rendalen, 4 mann i tet og meg to minutter bak. Lars var uheldig å punktere i steinura ned igjen så da røk hans sjanser.. Jeg måtte sykle alene mye mot mål og kom inn nummer 5, et hav bak dagens vinner Tor Halvor som overtok den gule trøya.
Etter en dag med regn, vind, tunge bein og sammenlagtseieren ute av syne var motaivasjonen dalende, men jeg var selvfølgelig klar igjen på start tredje dag, med 12 mil i retning Elverum som oppgave. Hadde degradert meg selv til hjelperytter for Knut Erik som var lagets mulighet i sammendraget. En lang dag nedover dalen på vei og sti kan kort oppsummeres med at Knut Erik kom i vei i solobrudd og viste sine tempoegenskaper mot mål. Vant etappen med drøye to min og det holdt til sammenlagtsseier, fantastisk! Jeg satt igjen med pulja bak og kom inn nummer 5 både på etappen og i sammendraget. Vi i Hedmark Terreng fikk Kjell Arild på 4 plass i tillegg så må si oss godt fornøyd. Sistemann fra laget Johannes var uheldig, han veltet og endte på kirurgisk avdeling på Elverum sykehus med brukket kragebein og punktert lunge.. Ikke veldig missunnelig da jeg har prøvd det med å punktere lunga 3 ganger tidligere og det er ikke så kult. God bedring! Helgas store opptur kom helt på slutten da jeg vant trekningen om et kort på Storbukk levert av Kjær, helt strålende. Kan underskrive på at rett man vant, ikke mange i feltet som overgår min iver for reinsjakt, sykt fortjent!:)
Takk for en flott helg til til lagkompiser i Hedmark Terreng. Langere Marit, Rita, Eirik og Stickan for utmerket service og Otto og Marit for trivelig besøk og god innsats i rittet.
Må også nevne arrangøren som virkelig har stått på og laget et bra arrangement. Morsomt med etapperitt, kule (men slitsomme) etapper, god merking og flott atmosfære i start og målområdet. Dere imponerte virkelig på første forsøk og jeg kommer tilbake neste år. Håper flere også tar turen, det er plass til flere i Østerdalens fjell og skoger.
Helgas oppsummert:
Hej då!
Det ble tråkket hardt hele dag en og jeg og Knut Erik la inn flere smårykk og støt underveis uten å komme fra resten. Ut fra kjærlighetsstien hadde vi fortsatt med oss Tor Halvor og Lars Granbeg. På hjemmebane tok iveren overhånd og jeg klinte til 1 km før mål, det gikk bra en stund og jeg fikk en god luke.... Snudde meg og tenkte dette var da for lett, amatører. Holdt farta bra selv om melkesyra kom krypende som en klapperslange, snur meg igjen, men rekker ikke en gang snu hode helt rundt før jeg ser en mørk skygge i øyekroken, Granberg kommer som skutt ut av den kraftigste kanonen på The Black Pearl, jeg reiser meg opp men bare for å kjenne at dette tempoet klarer jeg ikke å følge. Må slukøret sette meg ned og vente på Knut som kommer halsende noen meter bak. Ingen Cavendish i spurten han heller så vi sykler sammen og jeg kommer over mål rett før han som andre mann 7 sekunder bak vinneren. Tor Halvor ble nummer fire så tre mann på hjemmebane og alle ble lurt trill rundt av en vestlending. Flaut og ydmykende, ingen gul trøye og vi er plutselig i bakleksa og i angrepsposisjon til dag 2.
Kvelden og morgen etterpå kan kort oppsummeres med hamburger, cola, sykkelvask og sofaliv. Klar til ny start morgenen etter. Det regner og gradestokken viser 7 grader.. Man skjønner at man er på fjellet når speaker Bronken oppsummerte før start med at "det er meldt nedbør store deler av dagen og frisk bris fra sør rett i fleisen hele veien, men det er meldt varmegrader hele veien så nedbøren kommer som regn selv om har vært minusgrader i natt". Og han fikk rett, motvind, regn, snøfonner og smeltevann var blandt dagens utfordringer. Over Fonnåsfjellet var jeg klar over at Dr. Bjørnstad ville sette inn ett rykk, men det hjelper lite at hodet er med når beina ikke klarer å holde følge. Med Lien og Lierhagen foran i et et tidlig brudd visste jeg at sammenlagttoget i rittet går ned Rendalen og jeg MÅ henge med over Fonnåsfjellet for å være med der. Melkesyrenivået i låra stiger til en høyere nivå enn toppen av Eifeltårnet på intensitetsskalaen og på den bratte, steinete veien enser jeg at Tor H har fått en luke i front til Knut som deretter har fått en luke til Lars, jeg sitter på bakhjulet hans og bak meg er alle andre kjørt av lasset. Forventet hardkjør fra Bjørnstad, men ikke av et slikt kaliber, hvordan kunne mannen som tøyet kramper etter en halvtime på dag stå og tråkke som om han har fanden i ræva i dag. De gamle er fortsatt eldst og han må ha inntatt noe lurium (som Steffan vill ha sagt) til frokosten. Jeg tenker mot toppen av helvetesbakken at om Lars nå øker farta over siste kulen har jeg et kjempeproblem, og slik gikk det selvfølgelig. Etter langt om lenge kom vi oss over og ned i Rendalen, 4 mann i tet og meg to minutter bak. Lars var uheldig å punktere i steinura ned igjen så da røk hans sjanser.. Jeg måtte sykle alene mye mot mål og kom inn nummer 5, et hav bak dagens vinner Tor Halvor som overtok den gule trøya.
Etter en dag med regn, vind, tunge bein og sammenlagtseieren ute av syne var motaivasjonen dalende, men jeg var selvfølgelig klar igjen på start tredje dag, med 12 mil i retning Elverum som oppgave. Hadde degradert meg selv til hjelperytter for Knut Erik som var lagets mulighet i sammendraget. En lang dag nedover dalen på vei og sti kan kort oppsummeres med at Knut Erik kom i vei i solobrudd og viste sine tempoegenskaper mot mål. Vant etappen med drøye to min og det holdt til sammenlagtsseier, fantastisk! Jeg satt igjen med pulja bak og kom inn nummer 5 både på etappen og i sammendraget. Vi i Hedmark Terreng fikk Kjell Arild på 4 plass i tillegg så må si oss godt fornøyd. Sistemann fra laget Johannes var uheldig, han veltet og endte på kirurgisk avdeling på Elverum sykehus med brukket kragebein og punktert lunge.. Ikke veldig missunnelig da jeg har prøvd det med å punktere lunga 3 ganger tidligere og det er ikke så kult. God bedring! Helgas store opptur kom helt på slutten da jeg vant trekningen om et kort på Storbukk levert av Kjær, helt strålende. Kan underskrive på at rett man vant, ikke mange i feltet som overgår min iver for reinsjakt, sykt fortjent!:)
Takk for en flott helg til til lagkompiser i Hedmark Terreng. Langere Marit, Rita, Eirik og Stickan for utmerket service og Otto og Marit for trivelig besøk og god innsats i rittet.
Må også nevne arrangøren som virkelig har stått på og laget et bra arrangement. Morsomt med etapperitt, kule (men slitsomme) etapper, god merking og flott atmosfære i start og målområdet. Dere imponerte virkelig på første forsøk og jeg kommer tilbake neste år. Håper flere også tar turen, det er plass til flere i Østerdalens fjell og skoger.
Helgas oppsummert:
- Jeg har for få mil på sykkelen, holder ikke lenger enn 2,5 time
- Har blitt mye fet mat, potetgull og cola i helga
- Sommeren i Nord-Østerdalen lar vente på seg
- Maxis Ikon er et bra dekk på sleipt underlag
- Mye støting gir sure bein (ris til egen bak)
- Sportsdrikk er ikke bra for tenna (det iser bra i dag)
- 3 dagers etapperitt er akkurat passe, blir sliten..
- Nå venter noen rolige dager..
Hej då!
torsdag 14. juni 2012
1.kontrolltime er unnagjort
Og der ventet gode nyheter! Ting hadde gått i riktig retning, og to nye uker med gips ble kuttet ned til en. Fikk tillatelse til og begynne og jogge (uten fall) og om en ukes tid får jeg prøve noen småturer på racer :) Føler selv jeg har vært meget flink til og ta ting med knusende ro de siste to ukene. De første 5 dagene satt jeg standby i den samme stolen som jeg sitter og skriver i nå. Deretter prøvde jeg en gåtur med sekk og en rolig tur på rulla. Ettersom dette gikk uten store smerter har jeg den siste uken syklet hardøkt på rulla en dag og gått tur med sekk den neste. Nå har jeg fått en liten forkjølelse og ikke trent hverken i går eller i dag, men føles som jeg er på bedringen igjen. Blir fint og bytte ut gåtur med sekk til jogging. Føler det er svært begransa hvor festlig det er og traske rundt i lengden.
Ellers har denne perioden også avlet noe godt. Etter hyppige trykk på oppdateringsknappen på finn.no fant jeg meg til slutt et sted og bo i Oslo til høsten. Ettersom studier nå står for tur, er jeg nødt til og pakke kofferten og bevege ræva mi ut fra Aumliveien 6 for første gang (det var på tide tenker sikkert mange nå). Var så heldig og få i land en leieavtale på ei leilighet i Holmenkollen. Der skal jeg bo sammen med Erik Brovold, Jørgen Moen og Vegard Lunåshaug. Med andre ord Brovold....fotballskoa kan igjen legges på hylla, vi skal tilbringe mange timer rundt i tigerstadens skoger de neste årene!
Registrerer selvfølgelig at det er noen rundt meg som sykler vannvittig bra om dagen. Da tenker jeg jo først og fremst på mentor Nesteby. Ruller opp den ene gode plasseringen etter den andre. Vannvittig moro og innspirerende og se at hardt og strukturert arbeid betaler seg. Vi er enda tidlig i sesongen og det skal bli spennende og se hva han utretter i løpet av sommeren. Må jo også si at jeg lar meg imponere av mannen med skuldra om dagen. Mye bra kjøring har blitt dårlig betalt på grunn av en del uhell. Men han fikk tross alt en fin plassering på Raumern han også. Blir selvfølgelig litt blanda følelser og følge med på Trans Østerdalen de neste dagene,men skal bli moro og se hvem som vinner. Det er ikke noe smågutter som skal gjøre opp om seieren der.
Håper værgudene kan være litt mere på lag fremover, og slippe snø midt i Juni er ikke så mye å be om vel...Bildet under ble litt dårlig ettersom det er tatt med min kjære Nokia!
Eirik
Ellers har denne perioden også avlet noe godt. Etter hyppige trykk på oppdateringsknappen på finn.no fant jeg meg til slutt et sted og bo i Oslo til høsten. Ettersom studier nå står for tur, er jeg nødt til og pakke kofferten og bevege ræva mi ut fra Aumliveien 6 for første gang (det var på tide tenker sikkert mange nå). Var så heldig og få i land en leieavtale på ei leilighet i Holmenkollen. Der skal jeg bo sammen med Erik Brovold, Jørgen Moen og Vegard Lunåshaug. Med andre ord Brovold....fotballskoa kan igjen legges på hylla, vi skal tilbringe mange timer rundt i tigerstadens skoger de neste årene!
Registrerer selvfølgelig at det er noen rundt meg som sykler vannvittig bra om dagen. Da tenker jeg jo først og fremst på mentor Nesteby. Ruller opp den ene gode plasseringen etter den andre. Vannvittig moro og innspirerende og se at hardt og strukturert arbeid betaler seg. Vi er enda tidlig i sesongen og det skal bli spennende og se hva han utretter i løpet av sommeren. Må jo også si at jeg lar meg imponere av mannen med skuldra om dagen. Mye bra kjøring har blitt dårlig betalt på grunn av en del uhell. Men han fikk tross alt en fin plassering på Raumern han også. Blir selvfølgelig litt blanda følelser og følge med på Trans Østerdalen de neste dagene,men skal bli moro og se hvem som vinner. Det er ikke noe smågutter som skal gjøre opp om seieren der.
Håper værgudene kan være litt mere på lag fremover, og slippe snø midt i Juni er ikke så mye å be om vel...Bildet under ble litt dårlig ettersom det er tatt med min kjære Nokia!
Eirik
søndag 10. juni 2012
Gjørmebadet i Romeriksåsen
Hallo,
Noen sier at det er leire og gjørme man bruker i spabehandling. I så fall burde jeg ha en meget ren og fin hud etter lørdagens Raumerritt. Makan til regnvær skal man lete lenge etter. Yr.no kunne melde om solskinn på Hellerudsletta lørdag, realiteten var en helt annen. Det høljregnet før start og Hedmark Terrengsykkel sitt telt var et ettertraktet oppholdssted. 10 minutter før start rullet vi ned til start og vi var først på plass. Det sier sitt om været, vanligvis står folk å blenger i startområdet en liten halvtime før start for å komme i god posisjon ut.
Starten gikk og de to første milene på asfalt til Ås gård regnet det så det svei på arman. Resten av rittet kan jeg ikke gjøre redefor om det var nedbør eller ikke, for jeg syklet i en jevn sky av vann og møkk og øya svei kontinuerlig, briller kunne man jo bare glemme å se noe gjennom. Farten var jevn men ikke knallhard opp bakken mente Knut Erik, men jeg var sistemann på halen av et tetfelt på 12-13 mann på toppen og er glad for at det ikke gikk noe fortere, det var bare oss fra teamet med teten opp. Derfra var det tempooppvisning av gode gamle Geir Lien, han tråkka som han skulle hatt faen sjøl etter seg og til tider lå han alene litt foran teten. Jeg og Knut Erik dingla stort sett i bakre halvdel av tetgruppa. Jeg hang med til Glimmerdammen etter ca 60 kilometer, terrengpartiene derfra og inn hadde jeg testa med Otto S før i uka og vi konstanterte at de var greie og sykle, men det var før himmelens sluser hadde åpnet seg for fullt... Det var gjørme opp til knæra stort sett hele veien så bare å ta sykkelen å løpe det man var kar om gjennom gjørma. Dette svir etter 60 km sykling og jeg slet med å henge med, sykkelsko i stein og gjørme er heller ikke optimalt, så dro på snørra inni sykkelen til ei dame i turklassa. Kranmerker oppover arma og vi karra rundt i gjørma, skikkelig komikveld men hun tok det med et smil. Ut av terrenget var jeg alene men holdt bra trøkk likevel. Siste terrengparti i nedoverbakke hadde samme forhold, men her trillet jeg ned på sykkel, null kontroll og det endte selvfølgelig med flytur over styret og skulder ut av ledd...
Mange mosjonister i området så fikk hjelp av et par til å fikse skuldra og en flyttet sykkelen min ut av gjørma, tusen takk, dere var dagens helter. Etter et par minutter var skuldra på plass og jeg kunne fortsette. Adrenalin gjør underverker så uten smerte fortsatt jeg forsiktig ned bakken og banket på siste mila til mål. Siste elitesløyfa mot mål hadde en meget bratt bakke, jeg fikk chainsuck uansett på minsteskiva så kjørte opp på storeskiva, kan love alle at DET var syrefest. Det skulle vise seg at 5 mann hadde passert mens jeg sto å dro skuldre, jeg klarte å kjøre forbi gode gamle Høydal og Wengelin igjen, og kom i mål som nummer 10. Garantert vinner av klasse for de som hadde skuldra ut av ledd underveis. Fikk imidlertid en opptur i det jeg passerte målstreken og Knut Erik ventet å kunne fortelle om at han ble nummer 3. Er imponert over hva han får til i konkuranse med elten fra Norge og Sverige, kult og inspirerende å være på laget hans. To fra Nord-Østerdalen topp 10 i et av Norges største sykkelritt er jo slettes ikke så ille da!
En iskald dusj og noen kalde timer senere var jeg hjemme i Oslo igjen. Adrenalinet var borte så realitetene innhentet meg. Skulderen verket og var stokk stiv, beina var full av sår og forslått (dette merket jeg ingenting til underveis), øya verket som en liten unge før gavene på julaften, magen slet med å ta til seg næring og jeg svettet og frøs om hverandre (se bildet). Utslitt og litt krøplete med andre ord. Satte da stor pris på samboer og servicedame Mari som ryddet og lagde mat til meg. Takk til alle i serviceavdelingen for god innsats hele dagen!
I dag er alt utenom skulder og øyer normalisert. Håper å komme meg til Trans Østerdalen som starter fredag, men må knaske litt piller og ta det med ro for å rekke det.. Skulderen må opereres igjen til høsten, sånn er livet..
Anders
Noen sier at det er leire og gjørme man bruker i spabehandling. I så fall burde jeg ha en meget ren og fin hud etter lørdagens Raumerritt. Makan til regnvær skal man lete lenge etter. Yr.no kunne melde om solskinn på Hellerudsletta lørdag, realiteten var en helt annen. Det høljregnet før start og Hedmark Terrengsykkel sitt telt var et ettertraktet oppholdssted. 10 minutter før start rullet vi ned til start og vi var først på plass. Det sier sitt om været, vanligvis står folk å blenger i startområdet en liten halvtime før start for å komme i god posisjon ut.
Starten gikk og de to første milene på asfalt til Ås gård regnet det så det svei på arman. Resten av rittet kan jeg ikke gjøre redefor om det var nedbør eller ikke, for jeg syklet i en jevn sky av vann og møkk og øya svei kontinuerlig, briller kunne man jo bare glemme å se noe gjennom. Farten var jevn men ikke knallhard opp bakken mente Knut Erik, men jeg var sistemann på halen av et tetfelt på 12-13 mann på toppen og er glad for at det ikke gikk noe fortere, det var bare oss fra teamet med teten opp. Derfra var det tempooppvisning av gode gamle Geir Lien, han tråkka som han skulle hatt faen sjøl etter seg og til tider lå han alene litt foran teten. Jeg og Knut Erik dingla stort sett i bakre halvdel av tetgruppa. Jeg hang med til Glimmerdammen etter ca 60 kilometer, terrengpartiene derfra og inn hadde jeg testa med Otto S før i uka og vi konstanterte at de var greie og sykle, men det var før himmelens sluser hadde åpnet seg for fullt... Det var gjørme opp til knæra stort sett hele veien så bare å ta sykkelen å løpe det man var kar om gjennom gjørma. Dette svir etter 60 km sykling og jeg slet med å henge med, sykkelsko i stein og gjørme er heller ikke optimalt, så dro på snørra inni sykkelen til ei dame i turklassa. Kranmerker oppover arma og vi karra rundt i gjørma, skikkelig komikveld men hun tok det med et smil. Ut av terrenget var jeg alene men holdt bra trøkk likevel. Siste terrengparti i nedoverbakke hadde samme forhold, men her trillet jeg ned på sykkel, null kontroll og det endte selvfølgelig med flytur over styret og skulder ut av ledd...
Mange mosjonister i området så fikk hjelp av et par til å fikse skuldra og en flyttet sykkelen min ut av gjørma, tusen takk, dere var dagens helter. Etter et par minutter var skuldra på plass og jeg kunne fortsette. Adrenalin gjør underverker så uten smerte fortsatt jeg forsiktig ned bakken og banket på siste mila til mål. Siste elitesløyfa mot mål hadde en meget bratt bakke, jeg fikk chainsuck uansett på minsteskiva så kjørte opp på storeskiva, kan love alle at DET var syrefest. Det skulle vise seg at 5 mann hadde passert mens jeg sto å dro skuldre, jeg klarte å kjøre forbi gode gamle Høydal og Wengelin igjen, og kom i mål som nummer 10. Garantert vinner av klasse for de som hadde skuldra ut av ledd underveis. Fikk imidlertid en opptur i det jeg passerte målstreken og Knut Erik ventet å kunne fortelle om at han ble nummer 3. Er imponert over hva han får til i konkuranse med elten fra Norge og Sverige, kult og inspirerende å være på laget hans. To fra Nord-Østerdalen topp 10 i et av Norges største sykkelritt er jo slettes ikke så ille da!
En iskald dusj og noen kalde timer senere var jeg hjemme i Oslo igjen. Adrenalinet var borte så realitetene innhentet meg. Skulderen verket og var stokk stiv, beina var full av sår og forslått (dette merket jeg ingenting til underveis), øya verket som en liten unge før gavene på julaften, magen slet med å ta til seg næring og jeg svettet og frøs om hverandre (se bildet). Utslitt og litt krøplete med andre ord. Satte da stor pris på samboer og servicedame Mari som ryddet og lagde mat til meg. Takk til alle i serviceavdelingen for god innsats hele dagen!
I dag er alt utenom skulder og øyer normalisert. Håper å komme meg til Trans Østerdalen som starter fredag, men må knaske litt piller og ta det med ro for å rekke det.. Skulderen må opereres igjen til høsten, sånn er livet..
Anders
Se spesielt på øyene, trange og rød, mye sand kom ut av dem i løpet av kvelden og natta.
Ja det var grisete, slik så det ut på grusveiene, dette bildet er av dagens mann Knut Erik og Greg Saw. (Bildet hentet fra Hardrocx-PF)
mandag 4. juni 2012
Gjesteskribent deler sine erfaringer...
Rapport fra Vestmarksrittet 2012 skrevet av min gode kollega Anders J. på Mailand VGS:
Fredag 8. juni. En dag til Vestmarksrittet. Jeg skifter bremseklosser på min tyskproduserte Univega, heretter kalt tyskeren. Enkel sak, men bakhjulet vil ikke gå rundt skikkelig etter min lille operasjon.
I min form kan man ikke kjøre med bremsene på, jeg justerer og justerer. Det blir litt bedre. Jeg kaster stolheten overbord og ringer til Anders (Fiskvik), min hurtigsyklende kollega på Mailand vgs. Mannen som slår skuldrene ut av ledd med høyere frekvens enn en kolibris vingeslag. Han kommer innom, på fredag kveld, for en hjelpsomhet. Syklistene er en stor familie, man stiller opp for hverandre. Han justerer og justerer. Det bli bra. Ikke topp men bra. Bremsen må luftes sier Anders. Jeg lurer på om han mener at jeg skal sette sykkelen ut for natta...
Så kommer lørdagen, rittdag. Barn og kone plasseres her og der, familielogistikken må gå opp slik at far kan sykle. En tung midtsopper skal tråkke i Vestmarkas skoger. Teste formen før neste helgs happening med en vennegjeng som skal kappsykle Nordsjørittet, jeg skal få meg en gjennomkjøring, og det fikk jeg, og det fikk tyskeren!
Det går bra, starta i pulje 4. Henger med tetgruppa. Sykler bra i terrengpartiene. Siste ukes 3 økterpå sti i Lillomarka har virka. Det er også mine eneste stiturer, Dette er ukjent jord. Dette er jord jeg må bli kjent med. Tråkker på. Kommer til et parti med mye røtter. Dunker litt borti en stein eller noe hardt, men tenker ikke noe mer over det,
Så er det en som roper;
- Hjulet ditt!
- Hjulet mitt? Hva med det tenker jeg, det har jo Fisken fiksa!
Så forstår jeg hva han mener. Jeg har ikke hjul. Bakhjulet har falt av. Det gjør jeg også. Slår meg litt, men ikke like mye som i en hodeduell i det engelske ligasystemt, der slår man seg skikkelig. Får jord i munnen. Ganske god jord. Har smakt værre.
Jeg benytter meg av engelskmennens innstilling fra 1. verdenskrig.
”Keep calm, and carry on”!
Jeg får etter litt strev på hjulet igjen. Det føltes litt merkelig å løpe bakover i løypa for å hente hjulet, jeg hadde sykla fra min egen sykkel.
Tråkker på videre. Mister ikke humøret. Lurer litt på om det er bevisst sabotasje fra Fisken? Kan jeg politianmelde det som drapsforsøk? Slår det fra meg. Tar igjen gutta fra teten i pulje 4 og sykler fra dem. Er det adrenalin mon tro? Dødsangst? Har masse krefter.
Kjører som en tulling ned mot Semsvann. Så komme den lyden du ikke vil høre på din første date, en slags fiselyd, en undertrykt fis. Luft som langsomt piper ut. Jeg har punga. Da jeg ikke har noe DNA fra Reodor Felgen er jeg nå virkelig på felgen. Tar av hjulet. Står i en klønete nedoverbakke. Er redd for å ramle ut i traseèn der alle jeg har sykla forbi nå sykler forbi meg for andre gang.
Forsøker å få av dekket. Dekkespaken knekker. Jeg har bare en. Prøver å få av dekket med skjelvende fingre. Det går ikke. Leter rundt i skogen etter dekkspakslignende pinner . Finner en . Blir glad. Bruker den. Får av dekket. Så skal jeg debutere med sånn pumpe med patron. Jeg har feil patron Den har ikke gjenger. Da blir det å pumpe. Det tok 9 minutter. Skandale. Jeg forbanner min akademiske bakgrunn. Hvorfor lærte ingen meg å hamre, spikre og reparere som barn? Her står jeg hjelpesløs i skogen med hodet fullt av unyttige vekttall fra Blinderen. Faen!
Sykler videre. Fine bein. Tråkker på. Tar det som trening før det teknisk enkle Nordsjørittet. Men så skjer det noe igjen. Bakhjulet lårser seg. Jeg har klart å tråkke kjedet inn i kasseten bak. Det sitter dønn fast. Jeg river og sliter. Det rikker seg ikke. Her hjelper det ikke med midtstopperlår. Her må man ha sterke fingre, jeg har akademikerfingre, kan knapt holde rundt en blyant.
Jeg roper på hjelp. Jeg er like ved Semsvannet. Noen må da høre? Og hjelpen kommer. En mann, ser solid ut, er rolig og blid, lirker litt, vrir litt, og drar til, kjedet er løst, jeg får det på og sykler videre. Kjedet faller av i ett sett. Setter det på. Fin fart når jeg har kjedet på, langsommere uten. Går bra gjennom Borgen Skog. Men rett før mål, tryner jeg igjen. Lander på hue. Får et kutt i hodet, under hjelmen, merkelig. Har hørt om stein i skoa, men ikke i hjelmen.
Kommer i mål. Fornøyd med syklinga, tar uhellene med humør, møter Fisken, morderen, han har brutt, punga 3 ganger på 100 meter. Det er raskere enn Bolt! Vi deler både fornavn og skjebne. Nye muligheter neste helg, han i Raumerittet, jeg i Nordsjørittet.
Setter sykklen på taket på bilen og kjører mot hovedstaden. Tenker jeg skal handle for å overraske kona med noe godt til middag, kompensere for at jeg har brukt familiens fridag på tyskeren. Drar til Storo. Skal parkere utenfor Spinn. Der er det fullt, glemmer at jeg har sykkelen på taket og kjører inn mot garasjeannlegget på Storo. Gjør som Fisken har forklart, holder god fart inn mot hindringen. Forsøker å torpedere senteret med tyskeren på taket. Det går ikke. Det smeller. Tida står stille. Jeg har glemt at jeg har sykkelen på taket. Rygger bakover. Folk stirrer med vantro øyne. En alam ringer. Vektere løper til, jeg trodde de var i streik. Jeg sniker meg ut av bilen. Jeg befinner meg i pinlighetssone 5. På taket står tyskeren nå på tvers. Bakhjulet som hadde falt av tidligere har nå tatt form som et ironisk 8-tall. Noen ler høyt. De ser startnummeret på sykkelen. De ser meg, inkarnasjonen på 40-års krisa. En patetisk fyr, som alltid skal forte seg, alltid først, men se på`n nå. Denne gangen gikk det ikke.
Vektere og en hyggelig fyr som jeg tror var fra India hjelper meg å løfte av hele takstativet, inklusive det som egentlig er fastmontert til bilen, det ser komisk ut. Jeg er helt stressa. Så må jeg pisse. Har drukket for mye sportsdrikk. Sier til den ene vekteren at jeg må på do. Ikke stikk av sier han. Jeg løper. Må på do!
Da jeg kommer tilbake er det enda flere vektere der. Jeg løfter skiltet, gult/svart, som advarer om lav takhøyde. Setter det inn mot veggen. Pinlig. Folk peker og rister på hodet. Jeg vil gråte. Men menn som er født på 60-tallet gråter ikke offentlig utenom begravelser. Vekterne er greie. Synes synd på meg. Jeg forteller at jeg mista bakhjulet i rittet også. De ser på meg som om jeg var fra en annen planet. Jeg må ringe senterlederen sier sjefsvekteren. Han snakker med ham. Taler min sak. Sier at jeg har vært uheldig. Bare kosmetiske skader på senterert, men durabelige skader på sykkelen. Det var det han sa. Durabelige skader.
Skrur fra hverandre tyskeren. Legger den baki. Kjører hjem, uten og ha handlet, uten stolthet og med ødelagt tysker. Går inn i stua, gir kona et sminket resymè og klemmer henne. Hun rister på hodet,ser på meg og ler!
Det godt å leve!
Med Vennlig Hilsen
Anders Jacobsen
søndag 3. juni 2012
Psssssssssssss........
Ja, det er lyden som alle syklister frykter, og i går gnagde den seg inn i hjernebarken ikke mindre enn TRE gang i løpet av 1 kilometer..
Etter juniors meget kjedelige uhell på torsdag tenkte jeg at nå skal jeg kline til på Vestmarkrittet for hans skyld. Løypa krever mye av syklistene med klatringer på grus og nedover i skauen på sti. Starten gikk fra Dikemark og jeg satt greit med opp bakkene til Solli gård. Vi ble etterhvert en tetgruppe på 7-8 mann og jeg følte meg meget lett og fin. På grunn av ustabile skuldre siste tiden tok jeg det litt kult i noen av stipartiene, fikk da noen småluker å tette ut på veien igjen, men det gikk veldig greit. Etter et litt lengre stiparti sprakk det opp og jeg havnet sammen med blandt annet Knut Erik i gruppe 2, men vi hadde øyekontakt med teten så det lå ann til stort felt ned mot runding etter 45 km, men slik skulle det altså ikke gå for min del. Punkterte i ei steinur ned mot Semsvannet, hoppa fort av å sku skifte, oppdaga da at je fader ikke hadde med dekkspak (juniorfeil!!) men fikk nå av dekket og satt i ny slange, fylte med luft og klinka i vei at. 500 meter, så flaff, flaff, flaff igjen bak, fader er det mulig. Ikke fler slanger, men hadde en patron til i reserve, tok ut slangen og venta på noen som kunne gi meg en slange, det tok tid, men plutselig kom en tilskuer gående og kunne fortelle at en rytter hadde slengt ut denne og ba han gi den til meg, takk til vedkommende, ta kontakt for refundering:) Desverre var det til lite nytte, den som ga meg slange kan trøste seg med at det var ikke noe tap, slangen bar nok preg av å ha ligget i en skranglete baklomme lenge, for ventilen var for f... i h....... ikke tett så umulig å bruke den...
Da ga jeg opp, ringte Mari og forklarte at det blir en stund til jeg kommer på langestasjonen. En hjelpsom rytter fra Lillehammer led samme skjebne som meg og lånte meg en slange, vi lånte en fotpumpe av en funksjonær og kom oss videre. Med ny luft i bakdekket kom jeg meg til runding, men ga meg her, var en god halvtime bak. Skuffet men fattet, formen var da i alle fall god.
Revansjen kommer på Raumerrittet til helga, ha en strålende arbeidsuke alle sammen, god bedring ønskes fortsatt til jr.
I mål pratet jeg med kollega Anders Jacobsen som hadde sykla en runde, han hadde nok en langt dårligere dag enn meg, hans beskrivelse av dagen publiseres på denne bloggen i morgen, bare å vente i spenning...
Vedlagt ligger bilder fra meg i aksjon i gårdagens ritt, meg med oppsummering av dagen i målområdet og glimt fra dagens sykkeltur (ved Ørfiske i Nordmarka).
Anders
Etter juniors meget kjedelige uhell på torsdag tenkte jeg at nå skal jeg kline til på Vestmarkrittet for hans skyld. Løypa krever mye av syklistene med klatringer på grus og nedover i skauen på sti. Starten gikk fra Dikemark og jeg satt greit med opp bakkene til Solli gård. Vi ble etterhvert en tetgruppe på 7-8 mann og jeg følte meg meget lett og fin. På grunn av ustabile skuldre siste tiden tok jeg det litt kult i noen av stipartiene, fikk da noen småluker å tette ut på veien igjen, men det gikk veldig greit. Etter et litt lengre stiparti sprakk det opp og jeg havnet sammen med blandt annet Knut Erik i gruppe 2, men vi hadde øyekontakt med teten så det lå ann til stort felt ned mot runding etter 45 km, men slik skulle det altså ikke gå for min del. Punkterte i ei steinur ned mot Semsvannet, hoppa fort av å sku skifte, oppdaga da at je fader ikke hadde med dekkspak (juniorfeil!!) men fikk nå av dekket og satt i ny slange, fylte med luft og klinka i vei at. 500 meter, så flaff, flaff, flaff igjen bak, fader er det mulig. Ikke fler slanger, men hadde en patron til i reserve, tok ut slangen og venta på noen som kunne gi meg en slange, det tok tid, men plutselig kom en tilskuer gående og kunne fortelle at en rytter hadde slengt ut denne og ba han gi den til meg, takk til vedkommende, ta kontakt for refundering:) Desverre var det til lite nytte, den som ga meg slange kan trøste seg med at det var ikke noe tap, slangen bar nok preg av å ha ligget i en skranglete baklomme lenge, for ventilen var for f... i h....... ikke tett så umulig å bruke den...
Da ga jeg opp, ringte Mari og forklarte at det blir en stund til jeg kommer på langestasjonen. En hjelpsom rytter fra Lillehammer led samme skjebne som meg og lånte meg en slange, vi lånte en fotpumpe av en funksjonær og kom oss videre. Med ny luft i bakdekket kom jeg meg til runding, men ga meg her, var en god halvtime bak. Skuffet men fattet, formen var da i alle fall god.
Revansjen kommer på Raumerrittet til helga, ha en strålende arbeidsuke alle sammen, god bedring ønskes fortsatt til jr.
I mål pratet jeg med kollega Anders Jacobsen som hadde sykla en runde, han hadde nok en langt dårligere dag enn meg, hans beskrivelse av dagen publiseres på denne bloggen i morgen, bare å vente i spenning...
Vedlagt ligger bilder fra meg i aksjon i gårdagens ritt, meg med oppsummering av dagen i målområdet og glimt fra dagens sykkeltur (ved Ørfiske i Nordmarka).
Abonner på:
Innlegg (Atom)