Hei
Har ikke gitt så mye lyd fra meg den siste uka, det er rett og slett fordi den har vært rolig og det ikke har skjedd noe nevneverdig. Da starten på sesongen har blitt som den har blitt fikk jeg et lite tips om at det kunne være lurt og ta noen dager fri. Nærmere bestemt "eg foreslår at du tar 5 dager fri, tenk på no anna enn sykkel og sov mye". Så da var det bare og sette sykkelen i kjelleren og finne på noe anna, spørsmålet ble fort, hva skal jeg egentlig finne på da? men dagene har nå gått, og i ettertid klarer jeg ikke helt og svare på hva jeg brukte de 5 dagene til. Dagene ble litt mere... random, og jeg fikk det fort veldig klart for meg at syklinga er en del av hverdagen min som gjør meg lykkelig. Alltids godt med en fridag i ny og ned, men 5 ble helt klart i meste laget.
I dag var det tredje treningsdagen etter "friuka". Ingen hvilken som helst treningstur, men den lokale landeveisklassikeren Aursunden rundt. 7 mil og to timer i snøskurer og vind var kort oppsumert dagens ritt. Da jeg annkom Røros i dagtidlig gikk tankene fort et år tilbake i tid, da jeg spurtslo storebror på oppløpet :) Var litt spent på hvordan kroppen var etter ei uke med to treningsturer, og ingen intervaller. Prøvde derfor noen rykk nå og da for og kjenne litt etter. Var et lokalt felt, så farten var helt klart deretter. Må vel nevnes at Nesteby prøvde og holde farten oppe, men fikk ikke så mye hjelp. Skjønte jo fort at dette kom til og avgjøres de siste fem kilometrene, så lada opp til det når det nærmet seg. Planen min var og surne de andre opp den første bakken og dra til for fult i den andre bakken. Fikk litt flere meter i den første enn det jeg hadde tenkt, så gjorde det vondt for meg sjøl og dro til alt jeg kunne. 5 kilometer med syra oppetter øra.... Mentor Nesteby hadde nok ikke hadd store problemer med å følge meg, men han satt i steden for og surra i front foran de andre. En fin manøver fra en lagkamerat til en annen. I tillegg har han nok ikke glemt hvordan det gikk forrige gang vi var i en lokal spurt, så tipper han ikke var så gira på en reprise av det heller ;)
Litt vanskelig og dra noen skikkelig konklusjon ut av en sånn økt, men det føltes greit og det var ihvertfall godt. I skrivende stund har jeg telefonert nok til at det ser ut som om det blir Landeveisbirken på meg kommende helg. Gleder meg og håper jeg kan bite bra fra meg på 170 km veisykling.
Må også nevnte at jeg for første gang sykla ned hele Aumegga denne uka, uten frivillig/ufrivillig touch i bakken. Ganske fornøyd helt til i går, da jeg skulle skryte til Ola Barstad av bragden, og han kunne fortelle at Bror Pedersen i en alder av... tja, ikke helt sikker, men ca 10 år yngre enn meg selv, dvs 10 år syklet ned hele egga i forrige uke. Jaja, sånn er det
Fortsatt fin 2.pinsedag ønskes til alle
Eirik
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar